Helsepersonell og soldater iført gassmasker står bøyd over pasienter under en øvelse fra Storbritannia på 30-tallet Vis bildetekst
Fra en øvelse i Storbritannia i 1933. Foto: ICRC

Fem ting du bør vite om kjemiske våpen

Visste du at kjemiske våpen ble brukt i stor skala allerede under første verdenskrig? Her er fem ting du bør vite om kjemiske våpen.

Vi stilte disse fem spørsmålene om kjemiske våpen til Johnny Nehme ved Den internasjonale Røde Kors-komiteen:

1. Hvorfor er kjemiske våpen forbudt?

Fordi de rammer vilkårlig. De kan drepe eller lemleste tilfeldige mennesker, uavhengig om de deltar i en væpnet konflikt eller ikke. Dessuten varer skadene som noen kjemiske våpen påfører mennesker, hele livet eller lenge etter at konflikten tar slutt.

Å lage og bruke et våpen som hindrer mennesker i å puste, ble ansett som for grusomt og skadelig.

2. Hvilke tanker gjør du deg når du ser et menneske som lider av skadene etter et kjemisk angrep?

Når jeg ser en video eller et bilde, er det første jeg tenker at vi ikke kan bekrefte noe. Vi kan si at det er åpenbare tegn eller symptomer på at dette mennesket har blitt forgiftet med en type gass. Men vi kan ikke bekrefte det. Noen symptomer kan ligne på naturlige lungesykdommer.

Vi kan bare være sikre på at noen har blitt angrepet med kjemiske våpen ved å ta prøver og analysere dem i et laboratorium.

«Den mest virkningsfulle militære effekten av kjemiske og biologiske våpen, er frykten den skaper.»

Johnny Nehme i Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC)

3. Når begynte man å bruke kjemiske våpen?

I flere tusen år har soldater forgiftet vannkilder, brønner eller pilspisser for å skade fienden. Arsenikk og andre giftige kjemikalier har blitt brukt i tusener av år for å forgifte og drepe mennesker.

I senere tid ble kjemiske våpen brukt i stor skala under Den første verdenskrig. Slaget ved Ypres i Belgia er kjent som det første kjemiske angrepet. Det var klorin. Siden da har det blitt produsert ulike kjemiske våpen, til tross for at bruken av det ble forbudt i Geneve-konvensjonene allerede i 1925.

4. Hva gjør kjemiske våpen med et menneskes kropp?

La oss ta klorin som eksempel. Klorin i seg selv er ikke et kjemisk våpen. Det er et giftig industrielt stoff som er veldig nyttig til å rense vann. Det er veldig viktig å ha rent vann for å unngå vannbårne sykdommer. Men klorin er også et kjemisk stoff som påvirker øynene og evnen til å puste. Når det blandes med vann, produseres hydrogenklorid. Det er ikke et veldig effektivt kjemisk våpen, fordi vi kan merke det før det blir veldig giftig. Man kan løpe unna.

Å bruke hydrogenklorid som gass er ikke forbudt i seg selv, men å bruke klorgass som våpen er forbudt.

Kjemiske våpen er klassifisert i forskjellige kategorier alt etter effekt. Sennepsgass er designet for å skape blemmer på menneskers hud eller i lungene, der den sprer seg. Den er ikke laget for å drepe, men for å skade mennesker, i utgangspunktet soldater. Fem prosent av ofrene dør. Våpenet er laget for å sette medlemmer av en væpnet gruppe ut av spill.

En annen kategori er nervegass, som sarin eller VX. Dette er nervemidler fordi de stanser aktiviteten til ett av enzymene som er knyttet til musklene våre. Alle muskler vil få krampe, inkludert lungene, så mennesker kveles. Dødeligheten er svært høy. Som med alle kjemiske våpen er sarin forbudt å bruke, forbudt å oppbevare – det er et forbudt våpen.

Det finnes også blodmidler som cyanid. Disse hindrer cellene i å «puste». De blokkerer cellenes funksjon.

Dødeligheten er svært høy. Det er en effektiv drapsmetode.

«Som med alle kjemiske våpen er sarin forbudt å bruke, forbudt å oppbevare – det er et forbudt våpen.»

Johnny Nehme, ICRC

Kjemiske våpen er designet spesielt for ikke å bli oppdaget. Vi kan ikke se dem, vi kan ikke lukte dem – så du ikke skal løpe unna. Giftigheten er høy nok til at de skader helsen din før du oppdager det. Og de har alle en tetthet som er høyere enn luft, så gassene siver ned i kjellere og tilfluktssteder. De er designet for å drepe eller lemleste soldater i grøfter. 

Noen kjemiske våpen er dessuten vedvarende, slik at om de har falt på en menneskekropp, så vil alle som kommer i kontakt med og prøver å hjelpe offeret, som helsepersonell, også selv bli rammet. 

5. Hvordan er situasjonen i dag? Finnes viljen som forbød kjemiske våpen for 100 år siden, også i verden i dag?

Dette er min personlige mening. Jeg tror den økte bruken av kjemiske våpen i krig i dag kan gjøre stigmaen rundt bruken mindre. Den mest virkningsfulle militære effekten av kjemiske og biologiske våpen, er frykten den skaper. Dersom vi snakker om et klorgass-angrep, er ikke skaden på ofrene like omfattende som ved et angrep med konvensjonelle våpen. Men effekten av et gassangrep er at alle snakker om og er redde for det. 

Så jeg vil si at viljen til å forby bruken av kjemiske våpen er like stor i dag som tidligere, fordi alle fortsatt synes dette er grusomme våpen. Samtidig har flere i dag kunnskap om kjemiske våpen. De er veldig enkle å produsere, og frykteffekten de skaper er voldsom.

Johnny Nehme har en doktorgrad i biomedisin fra Université de Paris. Før jobben i Den internasjonale Røde Kors-komiteen, jobbet han for Atomic Energy Commission, hvor han studerte effekten av stråling på blodceller. Han har tidligere jobbet som ambulansearbeider for Røde Kors i Frankrike.

Kilde: ICRC