En liten bangladesisk jente sitter i en stol og ler. Den ene foten med bandasje etter kirurgi. Vis bildetekst
Samiya (5) er blitt operert på feltsykehuset til Røde Kors etter å ha blitt skadet i en trafikkulykke. Hun er en av de 600 000 menneskene som har krysset grensen fra Myanmar til Bangladesh siden voldshandlingene startet i slutten av august i fjor. Foto: Eivind Sørlie/Røde Kors

Livet i verdens største flyktningleir

Hundretusener har flyktet fra umenneskelige voldshandlinger i Myanmar. I løpet av fire måneder forlot over 100 delegater hverdagslivene sine i Norge for å hjelpe dem.

Tekst: Arild Blomkvist

Utsikten fra en åskam viser presenninger så langt øyet kan se og et mylder av folk som går barføtt eller i sandaler. De fleste bærer på noe. Bambusstokker, matsekker, vannkanner eller tau. Kanskje en lillesøster.

Et område på størrelse med en bydel i Oslo.

Terrenget er ulendt, kupert og bratt. Grunnen består av leire og sand. Det er noen dammer, bekker og elver, knapt et tre eller en busk i sikte. Til og med røttene er fjernet.

Solen steker og det lukter intenst av bål, matlaging og søppel. Ørene fylles av folk som snakker, en hammer som bygger et hjem, og tuting fra biler. Om natten blir det mørkt og utrygt. Kvinner uten menn i husholdningen lever farlig. Uten lås på døren. Uten lys. Frykt for tyver og at barna skal bli bortført.

Velkommen til verdens største flyktningleir, Kutupalong ved Cox’s Bazar i Bangladesh. Her lever 900 000 mennesker sine daglige liv. Her står de opp, her tilbringer de dagene og her går de til sengs.

Røde Kors i Bangladesh

  • Feltsykehuset ble driftet av Norges Røde Kors frem til 15. februar da finsk Røde Kors tok over driften.
  • Sammen med lokalt helsepersonell og Bangladesh Røde Halvmåne har over 20.000 pasienter fått helsehjelp, over 13.000 har fått psykososial støtte og over 750 operasjoner har blitt gjennomført.
  • Totalt 76.000 har fått helsehjelp på sykehus eller mobile klinikker fra Røde Kors.
  • 58.000 har mottatt psykososial støtte
  • 254.000 har mottatt nødhjelp

Usikker fremtid

Vanvittige 688 000 statsløse kvinner, barn, pappaer, bestemødre og nyfødte har flyktet hit fra Rakhine i Myanmar det siste halvåret.

En ung jente, Janat. ble skutt i låret.
12 år gamle Jannat ble skutt i låret da hun flyktet fra landsbyen i Myanmar. Hennes far ble drept. Nå bor hun i Kutupalong med sin søster og onkel. Foto: Eivind Sørlie/Røde Kors

De har flyktet fra vold. De har mistet familie, hus og hjem. De er barn uten foreldre, og foreldre uten barn. Styrken og samholdet er beundringsverdig. Noen har flyktet til fots gjennom jungel og over elver. De krysser grensen, underernærte, med gamle og ferske skader, stygge brudd og infeksjoner. Noen er i fødsel.

Kampen for å overleve er voldsom

Noen bærer bestemor og de få tingene de klarte å raske med seg. Noen kommer nesten uten klær. Derimot bærer de aller fleste på vonde minner, sinne, sorg eller
smerte.

Kampen for å overleve er voldsom, og fremtiden er høyst usikker for menneskene i mega-leiren i Bangladesh. Hvor skal de leve og bo? Hva er deres hjem? Hvordan skal de møte regntid og syklonsesong, når vi forbereder 17. mai hjemme i Norge?

kirurgisk team i arbeid
Kirurgisk avdeling fra innsiden av feltsykehuset i Bangladesh. Foto: Eivind Sørlie/Røde Kors

35 nødhjelpsarbeidere fra 12 forskjellige land er til enhver tid i sving på feltsykehuset til Røde Kors. Profesjonelle jordmødre, kirurger, sykepleiere, gynekologer og teknikere har tatt fri fra jobbene sine hjemme.

Barsel avdeling nyfødt behandling feltsykeheset
Foto; Ingeborg Pedersen/Røde Kors-delegat

I fire uker jobber de døgnet rundt. Sammen med lokalt helsepersonell og frivillige fra Bangladesh renser de store sår, behandler difteri, tuberkulose og meslinger. Amputerer ben og leger gamle og nye skuddskader og stygge brudd.