– Vi kommer fra et helvete

Etter over et halvt år med krig er folket i Ukraina slitne. Det merkes. Vi er i Ternopil i vest, der livet tilsynelatende går som normalt. Folk går på jobb, de handler, venter på bussen. Samtidig hviler det en skygge over landet. Krigen setter spor på så mange måter.

– Vi hadde et godt liv i Luhansk. Så eskalerte krigen, og det forvandlet seg til et helvete med raketter, bombing og skyting. Du må ha vært der for å vite hvor ille det var.

Lida har en stor familie – 10 barn i alderen to til 24 år. Mannen og de to eldste sønnene er nå soldater ved fronten.   

Sliter med skyldfølelse

– Jeg skjønte at vi måtte flykte og fikk hjelp av soldater til å samle barna. Flere av dem ble skadet før vi rakk å dra, blant annet min 15 år gamle sønn som ble hardt såret. Moren min på 74 år nektet bli med. Jeg ba på mine knær, men hun vil ikke forlate huset sitt.

Familien har vært på flukt i fire måneder og bor midlertidig i en barnehage utenfor Ternopil. Vi møter dem på en av Røde Kors´ mobile helseklinikker, som støttes av Røde Kors i Norge. Her får de helsesjekk og psykologhjelp.

Helseteamet består av lege, sykepleier, psykolog og gynekolog. De reiser rundt og avlaster helsevesenet som er sterkt presset på grunn av krigen. Mange steder er de det eneste helsetilbudet nå, og pasientene er både interne flyktninger og lokale innbyggere.

– Jeg bebreider meg selv for at vi ikke flyktet tidligere. Psykologen har sagt til meg; spør barna dine om hva de tenker om det. De sier at jeg gjorde det rette og ikke skal føle skyld. Så jeg prøver å tilgi meg selv. Jeg vil være sterk for dem.

Går en kald vinter i møte

Snart kommer vinteren til Ukraina. Da kan gradestokken krype ned til 15 minusgrader, og barnehagen uten varmeovner blir umulig å bo i. Lida og barna må flytte til en annen by, der myndighetene har funnet et hus til dem. Der kan også barna fortsette skolegangen.

– Om få uker faller temperaturen og folk som har søkt midlertidig tilflukt, vil få en tøff hverdag. Der hvor kampene har vært og fortsatt pågår, er det også store ødeleggelser som gjør folk spesielt utsatt når kulden setter inn. Mange har mistet alt og går en tøff vinter i møte, sier Morten Tønnessen-Krokan i Røde Kors.

– Ingen mødre skal behøve å gråte

Det har vært mange måneder med lidelse, død og ødeleggelser i Ukraina nå. Menneskene lever med en usikkerhet som er vanskelig å sette seg inn i. Det kan være utrygghet som følge av krigshandlingene eller utrygghet fordi de ikke vet hva de neste dagene, ukene eller månedene vil bringe.

Lida forteller at hun ikke orker å se på tv lenger, alt handler kun om krigen. Familien kommer fra et russisktalende område, så nå fokuserer de på å lære seg ukrainsk og tilpasse seg det nye livet her.

– Vi har det rimelig bra nå. Alt er bedre enn å være der kampene pågår. Jeg håper konflikten vil ende og at ingen mødre skal behøve å gråte igjen.