Urettferdig at en ikke kan gi blod?

Man har kanskje sett en film, en plakat eller en annonse som forteller at det trengs flere blodgivere i Norge. Så mange som 30 000 flere… Alle typer er velkommen. Meld deg på Giblod.no og gjør en forskjell for noen som trenger det sårt.

«Oi! Det visste jeg ikke!» tenker en og tar opp mobilen og finner frem til nettsiden Giblod.no.
Man fyller ut, sender inn og får raskt en bekreftelsesmail i innboksen som gjengir informasjonen en har lagt inn. For en herlig følelse når det er gjort! Nå er det bare å vente på at blodbanken skal ta kontakt. Det kan vel ikke ta så lang tid ettersom det er mangel på blodgivere? Men dagene går, ukene og nå en måned, uten at en hører fra blodbanken. Det kan da ikke være rett? Noe må ha gått feil med registreringen. 

Det går en uke til og da ringer man blodbanken. En hyggelig stemme svarer  og setter opp en timeavtale. Om en måned! Det er vanskelig å forstå hvorfor  folk blir bedt om å melde seg som blodgivere hvis blodbankene ikke klarer å ta imot nye blodgivere når de melder seg? En kjenner litt på frustrasjonen og motivasjonen begynner å dale, men nå har en fått timeavtale og det er et steg nærmere.

Den første timeavtalen

Endelig kommer dagen som en skal til blodbanken. Ved ankomst får man et skjema som skal fylles ut. Man kjenner spenningen i kroppen. Sommerfugler i magen og litt raskere puls. En smilende blodbankansatt ønsker en velkommen. I et samtalerom kan en trygt snakke om alt mulig- den blodbankansatte har taushetsplikt og er flink til å gi en trygghetsfølelse. Dette går bra!

Alle kan ikke bli blodgivere

Men så får man høre det som man ikke hadde forberedt seg på, det som egentlig ikke var et alternativ i ens hode da man meldte seg. En kan dessverre ikke bli blodgiver. Det er en tung beskjed å få, uansett årsak. Man er dypt skuffet. Her sitter en som ønsker å gjøre noe godt for andre og så blir man nektet å gjøre det på grunn noe så lite som… For noen dumme regler! En er jo helt frisk nå!

Problemet er at det som for en frisk person oppleves som «ingenting», kan bety alvorlig og livstruende sykdom for en som har fått immunforsvaret sitt ødelagt av annen sykdom eller behandling.

Vi som er friske og heldige nok til å slippe å tenke på hvor fantastisk kroppens immunsystem er, forstår ikke alltid hvilke risikoer og hvilken sårbarhet de som ikke er friske blir utsatt for. Når livet henger i en tynn tråd og alt man kan gjøre selv er å håpe og ikke gi opp… Ja, da er det godt å vite at det finnes fantastiske mennesker der ute som frivillig gir av sitt eget blod for at andre skal kunne leve! De er så bevisste sitt ansvar at de avstår fra blodgivning når det kan være til skade for mottakeren. Fagfolkene som behandler oss gjør det de kan for at vi skal slippe å få enda en sykdom å måtte bekjempe. De vet godt hva pasienten har vært gjennom og den lange veien som muligens må gås før en blir frisk igjen. De vet også om de mange pårørende som hver eneste dag gjør sitt ytterste for å holde følge med livet og skjule hvor ufattelig redde de er for å miste sin kjære.

Umulig å teste blodet for alle infeksjonssykdommer

Seleksjonskriteriene for blodgivere er omfattende og ikke alltid enkle å forstå. Det er viktig å få frem at hensikten med disse kriteriene er å ivareta sikkerheten til både den som gir og den som mottar blod. Blodet som gis blir alltid testet for visse infeksjonssykdommer. Det er imidlertid ikke mulig å teste blodet for alle mulige sykdommer som kan overføres med blod. Dessuten vil ikke alle infeksjoner kunne fanges opp av blodprøvene i en periode rett etter at smitten finner sted. Dette kalles vindusperiode og er grunnen til enkelte karantener, som for eksempel når en bytter seksualpartner.

Hele grunnlaget for blodgivning og ønsket om å bli blodgiver er basert på behovene til mennesker som sårt trenger blodprodukter for å leve. Det er viktig å huske det! ❤

Kan man ikke gi blod, så kan man alltids verve noen.

GiBlod.no

Meld deg som blodgiver