Å gi plasma (aferese)
Det er mulig å gi bare deler av blodet og få resten tilbake. Det kalles aferese.
Hva er aferese?
Aferese betyr "fjerning av en eller flere bestanddeler fra blod". Ved aferesegivning er blodgiveren koblet til en celleseparator-maskin som skiller ut den ønskede komponenten fra blodet, og gir resten tilbake til giveren. Personen kobles til maskinen i ca. 70 minutter og totaltiden hos blodbanken er 1 ½ time. Ved aferese samles det normalt enten plasma eller blodplater. Noen få steder tappes kun de røde blodcellene.
Ved fullblodsdonasjon gir du blod med alle dets komponenter, dvs. røde blodceller, blodplater og plasma.
Hvem kan være aferesegiver?
Det er ønskelig at blodgiveren er erfaren, har gitt blod ca. ti ganger og har gode blodårer. Ved blodplategivning bør blodgiveren ha blodtype A eller O, og ha et høyt antall blodplater.
Plasmautskiftning
Noen sykdommer kan gjøre det nødvendig å bytte ut blodplasmaet hos en pasient med blodplasma fra en blodgiver. Hensikten er å fjerne sykdomsfremkallende stoffer fra blodet.
Hvorfor er det behov for blodplategivning?
I behandlingen av en del alvorlige sykdommer, som for eksempel leukemi og andre kreftformer, gis det så kraftige medisiner at både friske og "syke" celler blir ødelagt. Ved andre lidelser kan sykdommen i seg selv forårsake et økt forbruk av blodplater. For å hindre blødninger hos disse pasientene, gis det blodplater frem til kroppen selv igjen kan produsere nok. Fordi blodplatene kun kan oppbevares i seks dager etter tapping, må lageret av blodplater stadig fornyes.
Ved en aferesegiving blir det tappet like mye blodplater som vi ellers må samle fra fire til seks forskjellige blodposer.
Er aferese farlig for blodgiveren?
Nei, det er ingen fare for blodgiveren. Litt svimmelhet og slapphet kan forekomme rett etter tapping. Allerede etter ett døgn har en frisk person produsert nye blodplater og plasma som erstatter det som er donert. Blodet testes hver gang som ved vanlig blodgivning.