Hvem kan, og hvem kan ikke gi blod?

• Blodgiveren skal være frisk.

• Alder ved første givning skal være minst 18 år og høyst 60 år. For førstegangsgivere over 60 år foretas det et skjønn av blodbankens lege, og blodgivere over 65 år kan gi blod etter årlig tillatelse fra blodbankens lege.

• Det er krav til vekt, blodtrykk, hemoglobin, medikamentbruk m.m.

• Det er også krav til at blodgiveren ikke er i risikogruppe for hiv, hepatitt eller andre sykdommer som kan overføres med blod.

• Personer som har solgt seksuelle tjenester aksepteres som blodgivere når det har gått minst 12 måneder siden siste seksuelle kontakt.

• Menn som har hatt sex med menn kan gi blod når det har gått 12 måneder siden siste seksuelle kontakt.

• Må ha norsk personnummer (11 siffer). Blodbanken må kunne kontrollere og verifisere identiteten til alle som gir blod. Personnummer kontrolleres opp mot legitimasjon med bilde. Dette er et viktig sikkerhetsmessig hensyn til mottakerne av blodet.

• Enkelte sykdommer gir permanent eller midlertidig utelukkelse fra blodgivning. Dersom en person har en sykdom er det tre ting som skal vurderes:
  1. Har blodgiveren en sykdom som gjør at hen ikke tåler blod? F.eks. anemi.
  2. Har blodgiveren en sykdom som kan overføres med blod? F.eks. Infeksjon.
  3. Har blodgiveren en sykdom som medfører bruk av medisiner som kan være skadelig for blodmottakeren eller redusere blodkvaliteten? 

• Føde- og oppvekstland samt kortere eller lengre opphold i enkelte land gir permanent eller midlertidig utelukkelse. Geografiske kriterier for utelukkelse følger av reell smitterisiko på bakgrunn av epidemiologiske forhold i ulike land.

• Personer som tilhører en risikogruppe for smitte av infeksjonssykdommer som kan smitte ved blodoverføring kan ikke gi blod. Dette gjelder for eksempel etter bruk av dopingmidler eller narkotiske midler injisert med sprøyter og for personer som selger seksuelle tjenester.

• Menn som har sex med menn (msm) har som gruppe en forhøyet risiko for smitte med seksuelt overførbare infeksjoner som kan overføres gjennom blod, og kan derfor ikke gi blod. Her vil det bli en endring, se endringer i karanteneregler for menn som har sex med menn (helsedirektoratet.no). 

Kan gi etter 6 mnd. Må undersøkes for nyoppståtte erytrocyttantistoffer

ADHD/ADD (Attention- Deficit/Hyperactivity Disorder): Kan gi uten bruk av medisin hvis nødvendig overskudd og tilfredsstillende konsentrasjonsevne. Også godkjent ved medikamentell behandling.

Ved behov for to typer medikamenter mot ADHD: vurdering av blodbanklege. 

After (sår i munnen): Kan gi dersom ikke påvist alvorlig underliggende sykdom. 1-2 enkeltstående after uten sterke symptomer (smerte, hevelse, puss) kan godkjennes.

Akne: Kan gi. Godkjennes ikke ved infeksjon (smerte, hevelse, rødhet, puss). Kan gi 2 uker etter avsluttet behandling av hudinfeksjon. Ved tablettbehandling av akne se Legemiddellisten. Enkelte preparater gir lange karantener. 

Sår (skrubbsår, skrap, rift, klor, rasp, kutt): Karantene i 14 dager etter tilheling av sår. Du skal ikke ha åpne eller infiserte sår/gnagsår; huden må være hel.  Små og overfladiske sår som ikke er infisert kan godkjennes. Øvrige sår kan godkjennes når de er lukket og reaksjonsløse.

Vurder årsak til behandling. Individ som får akupunktur (unntatt av autorisert helsepersonell) kan ikke gi blod på seks måneder

Lovendring fra 1. mai 2022 åpner for at naprapater og osteopater som oppfyller vilkårene for autorisasjon, blir registrert som helsepersonell. Det er ikke gitt at alle som i dag benytter tittelen naprapat og osteopat vil oppfylle kravene til å få autorisasjon som helsepersonell. Derfor er det først når overgangsperioden er over (mai 2023) at man kan være sikker på at de som benytter tittelen naprapat eller osteopat faktisk er autorisert helsepersonell. Frem til da gjelder dagens karanteneregler."

Noen steder godkjennes blodgivere fra disse landene ved negativ test på T. Cruzi og etter å ha bodd 6 måneder i Norge.

Personer som er født i Amerika sør for USA, har en mor født i disse landene eller fått blodoverføring i disse landene, på grunn av mulig forekomst av T. Cruzi, får ikke lov å bli blodgiver.

Kan gi dersom symptomfri på donasjonsdagen. Dette gjelder også ved bruk av antihistaminer og lokal allergibehandling. Donorer som nylig har hatt en alvorlig allergisk- eller anafylaktisk episode skal ikke gi før det er gått fire uker etter at man ble frisk. Donorer med allergi som trenger orale kortikosteroider eller andre immun-dempende systemiske medikamenter må avvises til denne medisinering er stoppet. Se medikamentlisten for karantenetider.

Tydelig berusede personer skal ikke gi blod. Personer med alkoholavhengighet som er i et kontrollert behandlingsopplegg, har god effekt av det, ikke har organskade, og ikke har uforenlige bivirkninger av evt. medisinsk behandling, kan vurderes for blodgiving.

Du kan gi blod 14 dager etter avsluttet antibiotikabehandling, forutsatt at du er helt frisk.

Kan gi ved milde/moderate former for astma, dersom symptomfri med medikamentell behandling (inhalasjon eller tabletter). I perioder med alvorlige anfall kan man ikke gi blod.

Blodgivere med besvimelsestendens bør vurderes nøye da donasjon øker faren for besvimelse. Giver som etter blodgivning har besvimt utenfor blodbanken skal som hovedregel avregistreres. 

Hund/katt: Kan gi hvis sår er grodd og uten tegn til infeksjon. Ved mistanke om rabies kan man gi etter minst 12 mnd.

Huggorm: Kan gi hvis sår er grodd og uten tegn til infeksjon.

Menneske: Kan gi etter 6 mnd. Ape: Permanent utelukkelse.

Kan gi med mindre det foreligger grunnsykdom som utelukker. Blodbankene som åpner for å godkjenne blinde givere skal ha retningslinjer for praktisk håndtering.

Svar: Personer som bruker insulin kan ikke gi blod, da blodgiving kan påvirke insulinnivået og utgjøre en helserisiko.

Hørselshemming, cochlea implantat, tegnspråktolk: Kan gi med mindre grunnsykdommen i seg selv utelukker. Forutsetter at man har tilstrekkelig god kommunikasjon til trygg blodgiving. Blodbanker må ha retningslinjer for praktisk håndtering 

Donorer med lokalisert atopisk eksem kan gi blod etter at symptomene er borte. Ved generalisert eksem bør man vente to uker etter symptomfrihet. Det må ikke foreligge åpne sår. 

Flåttbitt Etter flåttbitt må du vente fire uker før du kan gi blod.
Får du utslett rundt bittet (erytema migrans), reaksjoner som krever behandling, eller påvist borreliose, må du vente seks måneder etter avsluttet behandling.
TBE (Tick-Born Encephalitis): Kan gi 2 uker etter fullstendig helbredelse

Gravide skal ikke gi blod. Karantene etter fødsel er 12 måneder.

Hvis man har partner fra et land med høyere forekomst av Hepatitt C, får man karantene i 5 år etter at samlivet startet, eventuelt karantene i 6 måneder etter at samlivet har opphørt.

Personer med hjerte-/karsykdom godkjennes i utgangspunktet ikke. Se om spesifikk sykdom omtales andre steder i listen. Personer som har hatt én arteriell eller to eller flere venøse tromboser, godkjennes ikke. Personer som er operert for medfødt hjertefeil kan gi dersom symptomfri og ferdig behandlet. Personer med asymptomatisk bilyd uten behov for oppfølging eller behandling, kan gi.

Har du fått hull i ørene, piercing, tatovering eller andre kosmetiske inngrep som innebærer bruk av nåler, må du vente i 6 måneder før du kan gi blod.

Piercing i slimhinner utelukker deg fra å gi blod, men du kan gi blod hvis piercing fjernes fra slimhinner minst 4 uker før blodgivning.

Personer med kronisk infeksjonssykdom godkjennes ikke. Unntak kan gjøres (se spesifikke sykdommer i listen eller ta kontakt med blodbanklege). Etter akutte infeksjoner skal giveren ha karantene i minst 2 uker etter symptomfrihet eller avsluttet antibiotikabehandling. Ved alvorlige infeksjoner som krever sykehusinnleggelse bør lege konsulteres om karantenetid.  

Infeksjoner som utelukker permanent som blodgiver:  

• Babebiose 
• Chagas 
• CJD eller vCJD 
• HBV: Personer som kun har positiv anti-HBs test utelukkes permanent fra blodgivning, med mindre det foreligger kjent tidligere vaksinasjon. Det er tillatt å godta muntlig informasjon om vaksinasjon 
• HCV 
• HIV 
• HTLV I/II  
• Kala Azar(Visceral Leishmaniasis)  
• Malaria 
• Syfilis (Lues)  

Infeksjoner som medfører 2 års karantene fra full helbredelse før fullblodgivning: 

• Brucellose 
• Osteomyelitt  
• Tuberkulose(latent tuberkulose godkjennes ikke). 

Infeksjoner som medfører 6 mnd. karantene fra full helbredelse før fullblodsgivning 

• Chikungunya virus 
• CMV infeksjonssykdom.  
• Dengue feber  
• Hepatitt A  
• Mononukleose/kyssesyke/EBV infeksjonssykdom.  
• Seksuelt overførbare infeksjoner som gonoré og klamydia, andre.  
• Toxoplasmose  
• West Nile Virus (WNV) 
• Zika virus  
• Q-feber (Coxiella burnetii) 

Infeksjonssykdommer det ofte er spørsmål om:  

• Bihulebetennelse, sinusitt, brennkopper, akutt bronkitt: Kan gi 2 uker etter at giveren er symptomfri og ferdig behandlet.  
• Forkjølelse og/eller vondt hals med feber: Kan gi 2 uker etter at giveren er symptomfri. Dersom ikke feber: Kan gi etter tilfriskning. 
• Helvetesild/vannkopper: Kan gi blod 2 uker etter at giveren er blitt frisk og er ferdig behandlet. 
• Herpes I og II (herpes simplex): Ikke gi under utbrudd. Kan gi 2 uker etter at utslettet er borte. Profylaktisk bruk av antiviral behandling, kan gi. • Influensa og influensalignende sykdom: Kan gi 2 uker etter at giveren er symptomfri.  
• Kusma/Meslinger/Røde hunder (rubella)/Skarlagensfeber: Kan gi 2 uker etter at giveren er symptomfri og ferdig behandlet.  
• Tularemi (harepest): Kan gi 2 uker etter symptomfri og ferdig behandlet. 
• Personer som har hatt febris recurrentis/tilbakefallsfeber (borrelia-relatert), kan gi 2 år etter helbredelse  

Personer som har hjerte-, lever- eller lungesykdom, eller har hatt blødningstendens, alvorlige allergiske reaksjoner eller kreft kan ikke gi blod.

Personer som har oppholdt seg i land der malaria har stor utbredelse sammenhengende i minst seks måneder. Personer som har, eller har hatt malaria er permanent utelukket fra blodgiving.

Personer som bruker medikamenter fast kan ikke gi blod. Mulige unntak er p-piller, noen blodtrykksmedisiner, allergimedisiner og midler mot lavt stoffskifte. Generelt utløser medisinbruk et behov for individuell vurdering av fagpersonell.

Medisiner kan bidra til at man ikke kan gi blod. Blodbanken vil vurdere underliggende årsak til medisinbruken. Fordi hver eneste blodbank gjør egne vurderinger, kan det forekomme små variasjoner i praksis. Spørsmål knyttet til medisinbruk bør tas direkte med den blodbanken som man gir blod til.

Les mer på nettsiden til blodbanken i Oslo om karantene for spesifikke medisinene.

Menn som har hatt sex med menn siste året. Kvinner som har hatt seksuell kontakt med menn som har hatt sex med menn, får minimum 6 måneders karantene etter siste seksuelle kontakt.

Blodbanken må kunne kontrollere og verifisere identiteten til alle som gir blod. Personnummeret kontrolleres mot gyldig legitimasjon med bilde. Dette er viktig for sikkerheten til mottakerne av blodet.

Personer som har prostituert seg siste året kan ikke gi blod.

Dersom man på grunn av livsstil, miljø eller arvelige egenskaper har større risiko for å bli smittet med eller utvikle sykdommer, regnes man som en del av en risikogruppe. Dette kan påvirke om man kan gi blod.

Rusmidler (eksempelvis hasj, marijuana, cannabis, amfetamin, heroin, MDMA, kokain, GHB, LSD, Ketamin, m.m).

Injeksjon av narkotika og anabole steroider: permanent utelukkelse.

Sporadisk bruk av narkotika: Kan godkjennes dersom minst 6 måneder siden sist bruk. 

Blodforskriften krever at blodgivere gir informert samtykke. I dette ligger det at blodgiver forstår hva han eller hun faktisk samtykker til. Det er ikke et krav til blodbankpersonell å kunne oversette fagstoff til andre språk enn norsk. Derfor er det veldig viktig at både den som intervjuer og den potensielle blodgiveren forstår informasjonen som gis.

Unntaket er ved blodbanken i Oslo. Les mer på nettsiden til blodbanken i Oslo her.

Gravid, IVF, infertilitet, prøverørsbefruktning: Man skal ikke gi mens man er gravid. Kan gi 12 måneder etter fødsel. Blodgiver som forsøker å bli gravid kan gi dersom blodgiver har overskudd. Gi råd om å ta jerntabletter etter blodgivning da kroppen trenger mer jern under graviditet. Man bør ikke gi blod dersom man bruker medikamenter for å øke fertilitet, eller er under IVF behandling 

Ufør, uføretrygd, NAV ytelser, sykefravær, arbeidsavklaring: Vurder grunnsykdom, evt. medikamenter, funksjonsnivå og overskudd til å være giver

• Periodontitt (Tannkjøttbehandling, tannkjøttbetennelse, tannkjøttsykdom): Akutt fase/ i aktiv behandlingsfase: kan ikke gi.
• Vedlikeholdsfase: Tillatt hvis under regelmessig oppfølging og blodgiver ikke har symptom (smerter, blødning, løse tenner m.m.). Må vente til dagen etter siste behandling og helst noen uker før neste kontroll.
• Enkel tannbehandling: 24 timers karantene
• Rotfylling/tanntrekking: 7 dagers karantene etter avsluttet behandling 
• Tannbehandling ved infeksjon (for eksempel hos periodontittpasienter, ved abscess, m.m): Kan gi to uker etter infeksjonsfrihet.  
• Dersom det er utført tannbehandling utenfor Norden bør man i utgangspunktet vente seks måneder før man gir blod. Disse tilfellene bør vurderes av blodbanklege og i denne vurderingen bør intervjuer få informasjon om diagnoser og behandlinger 

Dersom blodgiver eller hans/hennes seksualpartner har oppholdt seg i land med høy forekomst av sykdommer som kan smitte med blod gjelder variable karantenebestemmelser.

Apekopper

Personer med bekreftet infeksjon med apekoppevirus skal ikke gi blod før tidligst en uke etter symptomfrihet. Personer som har vært eksponert for apekopper skal ikke gi blod før det har gått 21 dager etter siste eksponering. Se tabell for klassifisering av eksponeringsgrad på FHI sine nettsider.

Koronavirus (SARS CoV-2)

Koronavirusfamilien omfatter mange ulike virus som kan gi luftveisinfeksjon av varierende alvorlighetsgrad. Inkubasjonstiden er mellom 2 til 14 dager. Karantene ifb. med blodgivning vurderes nå på samme måte som det praktiseres for influensa og andre luftveisinfeksjoner. Ved feber gjelder 14 dagers karantene fra å gi blod etter at personen er frisk. Ved positiv test uten symptomer gjelder karantene fra å gi blod henhold til gjeldende regler for opphevelse av isolasjon.

Vi anbefaler at du sjekker direkte med den blodbanken som du gir blod til ettersom det kan forekomme variasjon i praksis. Mer informasjon på Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet. 

Malariaområder

Personer som har eller har hatt malaria kan ikke gi blod. Reise og opphold kortere enn 6 måneder i områder der det er malaria medfører karantene i 1 år etter hjemreise.

Afrika, Sør- og Mellom-Amerika, Asia

Opphold i malariafrie områder gir karantene i
- 4 uker dersom oppholdet er kortere enn 6 måneder
- 6 måneder dersom oppholdet er lengre enn 6 måneder

Personer som har oppholdt seg i Afrika sør for Sahara i 5 år eller mer, kan dessverre ikke bli blodgivere. 

USA og Canada

Dersom du forlater området i perioden 1. april – 30. november, kan du gi blod 4 uker etter ankomst til Norge. Dersom du forlater området i perioden 1. desember – 31. mars, kan du gi blod umiddelbart etter ankomst til Norge. Årsaken til karantenen er virus som kan spres med mygg (Vest Nil-virus).

Zikafeber/Vest Nil-virus 

Her varierer reglene etter årstid. Blodgivere som har oppholdt seg i områder med utbrudd, eller økende forekomst av Zikafeber, Vest Nil-virus eller andre periodiske sykdommer, skal avstå fra blodgiving i minst 28 dager etter å ha forlatt området. Noen blodbanker opererer med opptil flere måneders karantene. Har blodgiver hatt ubeskyttet seksuell kontakt med person som har oppholdt seg i området, kontakt blodbanken for endelig regel. 

Se oppdatert info om Vest Nil-virus her

Blodgivere som nylig har blitt vaksinert vil få karantene avhengig av hvilken vaksine det gjelder og hvorfor de er vaksinert. Vaksine mot koronavirusinfeksjon (covid-19) gir i utgangspunktet ikke infeksjonssykdom, men helsemyndighetene anbefaler at man venter 7 dager etter vaksinasjon før man gir blod.

Blodprodukter merkes ikke for å vise hvorvidt giver er vaksinert mot covid-19 eller mot andre infeksjonssykdommer, men alle blodgivere tilfredsstiller strenge helsekrav som er utarbeidet for å ivareta sikkerheten til mottaker. Spørsmål knyttet til vaksiner bør tas direkte med den blodbanken som man gir blod til.

Mengden blod som du har i kroppen er direkte knyttet opp mot kroppsvekten din. Personer som veier mindre enn 50 kg er mere utsatt for negative bivirkninger av blodgivningen. Kroppen har dårligere utgangspunkt for å tåle tapping av det blodvolumet som tappes ved blodgivning; en halv liter.