Blodtyper
Selv om alt blod består av de samme basiselementene, er det hele 8 forskjellige blodtyper.
Arvelige egenskaper og blodtypesystemer
Blodtyper er arvelige egenskaper som er knyttet til de røde blodcellenes overflate (cellemembran). Mange av disse forskjellene kan utløse immunreaksjoner hos mottakeren hvis de kommer inn i et annet menneske. De to blodtypesystemene som har størst betydning for blodoverføring kalles ABO og Rh-systemet.
I ABO-systemet finnes blodtypene A, B, O og AB. Disse avgjøres av tilstedeværelsen eller fraværet av karbohydratkjeder i cellemembranen. Antigenene i Rh-systemet er proteiner som, i motsetning til ABO-systemets antigener, kun finnes på de røde blodcellenes overflate. I Rh-systemet kan vi på en forenklet måte dele mennesker i typene RhD+ (positiv) og RhD- (negativ).
Antistoffer og fordeling
En person av blodtype O har både anti-A og anti-B, en person av blodtype A har anti-B, en person av blodtype B har anti-A. En person av blodtype AB har ikke noen A- eller B-antistoffer.
I Norge er fordelingen omtrent 49 prosent A, 8 prosent B, 4 prosent AB og 39 prosent O. Blodtype RhD+ finnes hos 85 prosent av den norske befolkningen og blodtype RhD- finnes hos 15 prosent. Det har ingen helsemessig betydning for deg hvilken blodtype du har, men ved en blodoverføring må blodtypene til giver og mottaker passe sammen.
Les mer om blodtyper i Store Medisinske Leksikon