Kvinnelig blodgiver sitter i blodgiverstol med armen klar

Prosessen rundt blodgiving

Hva skjer før, under og etter du gir blod?

 Viktig å vite:

  • Du kan gi blod inntil fire ganger i året.
  • Beregn ca. 30 minutter til hele prosessen, inkludert hvile.
  • Blodgiving er frivillig og vederlagsfri, men noen blodbanker gir en liten gave.
  • Personalet har taushetsplikt.

Hva skjer på blodbanken?

Se filmen

Før blodgiving

  1. Du fyller ut et spørreskjema om helse og livsstil.
  2. Du blir intervjuet av helsepersonell.
  3. Du viser gyldig legitimasjon.
  4. Det tas blodprøver og eventuelt måles blodtrykk og puls.

Tester som tas:

  • Hemoglobin (blodprosent)
  • ABO og Rh(D)-typing
  • HIV
  • Hepatitt B og C

Forberedelser samme dag:

  • Sov godt natten før.
  • Spis et måltid senest én time før.
  • Unngå fet mat (hamburgere, iskrem).
  • Drikk minst en halv liter vann.
  • Unngå alkohol de siste 12 timene.

Under blodgiving

Etter samtalen med helsepersonell, setter du deg i en komfortabel stol. Stikkstedet desinfiseres, og identiteten din sjekkes.

Hva skjer?

  • Du gir ca. 450 ml blod – ca. 10–12 % av blodet i kroppen.
  • Samtidig tas det blodprøver.
  • Du får plaster og skal klemme på stikkstedet i noen minutter.
  • Plasteret kan fjernes etter ca. 5 timer.

Tips: Ta med en bok eller musikk for å slappe av under tappingen.

Etter blodgiving - Restitusjon og oppfølging

Etter tappingen bygger kroppen opp blodvolumet igjen i løpet av noen timer. Jernnivået tar lenger tid – vanligvis 6–12 uker.

Hva bør du gjøre?

  • Hvile i 10–15 minutter etter tapping.
  • Drikk rikelig med væske de neste dagene.
  • Unngå hard fysisk aktivitet de første 24 timene.
  • Unngå å stå lenge oppreist samme dag.
  • Vent minst 12 timer før du utfører risikofylt arbeid (f.eks. flyger, kranfører, fjellklatrer).

 Kontakt blodbanken hvis du:

  • Føler deg uvel eller svimmel etter hvile og mat.
  • Har hevelse, smerte eller blødning fra stikkstedet.
  • Blir syk de nærmeste dagene etter blodgiving.

Hva skjer videre?

Du kan gi:

  • Fullblod: opptil 4 ganger i året
  • Plasma eller blodplater: etter 2–3 uker

Timeavtale:

Du må ha timeavtale for å gi blod. Blodbankene planlegger innhenting nøye. Gi beskjed hvis du ikke kan møte – da kan andre bli innkalt.

Unngå bomtur

Spørsmål 1

Føler du deg frisk og opplagt i dag?

Blodgivning er et overskuddsprosjekt. Vennligst utsett timen din til du føler deg frisk og opplagt. Ved sykdom gjelder en 14-dagers karantene etter symptomfrihet.

Spørsmål 2

Har du åpne sår, rifter, gnagsår eller munnsår?

Dessverre! Man kan ikke ha åpne sår når man skal gi blod grunnet risiko for infeksjoner. Vennligst kontakt blodbanken din for å utsette timen.

Spørsmål 3

Har du de siste 2 uker vært syk eller blitt behandlet for sykdom?

Dessverre! Man må ha vært frisk i minimum 14 dager før man kan gi blod. Vennligst kontakt blodbanken din for å utsette timen.

Spørsmål 4

Har du vært på reise utenlands?

Det kan hende at du ikke kan gi blod i dag. Vennligst sjekk med blodbanken din for å unngå bomtur.

Spørsmål 5

Har du i løpet av de siste 6 måneder hatt ny seksualpartner eller tilfeldig seksuell kontakt?

Dessverre! Ved ny seksualpartner skal det gå 6 måneder før man kan gi blod. Vennligst kontakt blodbanken din for å utsette timen.

Spørsmål 6

Har du i løpet av de siste 2 uker vært i en risikosituasjon for smitte med koronavirus?

Infeksjonssykdommer gir tidsbegrenset utelukkelse fra blodgivning. Vennligst sjekk med blodbanken din for å unngå bomtur.

Resultat

Hurra! Du oppfyller minstekravene for å kunne gi blod i dag. Ved hvert oppmøte på blodbanken, gjennomføres et intervju der formålet er å vurdere blodgiverens egnethet utover minstekravene.

Resultat

Blodbankens høyeste prioritet er å beskytte blodgiveren og mottakeren fra enhver negativ effekt av blodgivning. Kontakt blodbanken dersom du er i tvil om du kan gi blod eller møte opp til neste timeavtale.
Bli blodgiver

Spørsmål 1

Veier du 50 kg eller mer?

Beklager! Blodgivere må veie minimum 50 kg av hensyn til deres egen sikkerhet. Les mer om hvorfor her

Du kan også bidra til å bedre noens liv ved å bli frivillig i Røde Kors eller gi en gave. Se info her: https://www.rodekors.no/stott-arbeidet/

Spørsmål 2

Er du mellom 18 og 60 år?

Beklager! Givere godtas kun unntaksvis hvis de er over 60 år når de melder seg som blodgiver. Den generelle regelen er at blodgiveren skal være minst 18 og høyst 65 år. Blodgivere over 65 år kan fortsette å gi blod under forutsetning av at blodbankens lege gjør en årlig vurdering.

Førstegangsgivere som er over 60 år skal vurderes på grunnlag av et skjønn foretatt av blodbankens lege.

Les mer om hvorfor her

Du kan også bidra til å bedre noens liv ved å bli frivillig i Røde Kors eller gi en gave. Se info her: https://www.rodekors.no/stott-arbeidet/

Spørsmål 3

Har du norsk personnummer og legitimasjon?

Beklager! Av sikkerhetsmessige årsaker må blodbankene kunne verifisere blodgivernes identitet. Les mer om hvorfor her

Du kan også bidra til å bedre noens liv ved å bli frivillig i Røde Kors eller gi en gave. Se info her: https://www.rodekors.no/stott-arbeidet/

Spørsmål 4

Behersker du norsk språk muntlig og skriftlig?

Beklager! Det er svært viktig at både blodbanken og blodgiveren forstår informasjonen som gis. Les mer om hvorfor her

However, Oslo Blood Center recently announced that they can receive blood donors who communicate in English. You can find donor information in English here: Blodbanken i Oslo (blodbanken-oslo.no) 

Du kan også bidra til å bedre noens liv ved å bli frivillig i Røde Kors eller gi en gave. Se info her: https://www.rodekors.no/stott-arbeidet/

Spørsmål 5

Er du i risikogruppe for HIV, hepatitt eller andre sykdommer som kan overføres med blod?

Beklager! Personer med økt risiko for smitte kan ikke aksepteres som blodgivere. Les mer om hvorfor her

Du kan også bidra til å bedre noens liv ved å bli frivillig i Røde Kors eller gi en gave. Se info her: https://www.rodekors.no/stott-arbeidet/

Spørsmål 6

Har du noen gang hatt alvorlig allergisk reaksjon som har resultert i legebesøk eller sykehusinnleggelse?

Beklager! Personer som har opplevd alvorlige allergiske reaksjoner er mer utsatt for negative bivirkninger ved blodgivning og kan derfor ikke være blodgivere.

 

Alvorlige allergiske reaksjoner kan være grunn til utelukkelse. Milde allergier er ikke det, men all medisinsk vurdering skal gjøres av den blodbanken som du skal gi blod til. Derfor anbefaler vi at du ringer blodbanken og spør. Kontaktinformasjon til blodbankene finner du her.

Du kan også bidra til å bedre noens liv ved å bli frivillig i Røde Kors eller gi en gave. Se info her: https://www.rodekors.no/stott-arbeidet/

Spørsmål 7

Har du en kronisk sykdom?

Kroniske sykdommer kan forhindre deg i å gi blod. Kontakt blodbanken for en individuell vurdering. Kontaktinfo til blodbankene her

Du kan også bidra til å bedre noens liv ved å bli frivillig i Røde Kors eller gi en gave. Se info her: https://www.rodekors.no/stott-arbeidet/

Spørsmål 8

Har du hatt kreft?

Blodgivere som har eller har hatt en ondartet sykdom skal ikke gi blod. Unntak er basalcellecarcinom: Kan gi etter vurdering av blodbankens lege.

Du kan også bidra til å bedre noens liv ved å bli frivillig i Røde Kors eller gi en gave. Se info her: https://www.rodekors.no/stott-arbeidet/

Spørsmål 9

Har du picercing i slimhinner (nese, tunge, kjønnsdeler)?

Piercing i slimhinner utelukker deg fra å gi blod, men du kan gi blod hvis piercing fjernes fra slimhinner minst 4 uker før blodgivning.

Dette skyldes at små infeksjoner som en frisk person ikke merker så mye til, kan gi alvorlig sykdom til dem som har svært svekket immunforsvar. Og mikroorganismer finner lett veien inn til kroppen via slimhinner.

Anbefaler deg å kontakte din aktuelle blodbank, og gi de beskjed. Da Røde Kors blodprogram ikke har tilgang til blodbankenes systemer. Kontaktinformasjon til blodbankene finner du på GiBlod.no, https://www.rodekors.no/gi-blod/blodbankene/

Spørsmål 10

Har du oppholdt deg i over 5 år tilsammen i Afrika sør for Sahara, eller er født i Amerika sør for USA, eller har en mor født i Amerika sør for USA?

Afrika sør for Sahara: Personer som har oppholdt seg i over 5 år til sammen i Afrika sør for Sahara (dvs. gjelder ikke Egypt, Libya, Tunis, Algerie eller Marokko) kan ikke bli blodgiver.

Født i Amerika sør for USA, har en mor født i Amerika sør for USA eller fått blodoverføring i Amerika sør for USA, på grunn av mulig forekomst av T. Cruzi, får ikke lov å bli blodgiver.

Unntak: Noen steder godkjennes blodgivere fra disse landene ved negativ test på T. Cruzi og etter å ha bodd 6 måneder i Norge.

Resultat

Gratulerer! Du møter minstekravene og kan melde deg som blodgiver. Husk at selv om du oppfyller minstekravene, så er det ikke sikkert at du kan gi blod i dag. Les regler for blodgivning før du registrerer deg som blodgiver. Hvis du er usikker om du kan bli blodgiver, anbefaler vi at du tar direkte kontakt med din aktuelle blodbank.

Resultat

Dessverre, du møter ikke minstekravene for å bli blodgiver. Ta gjerne kontakt med din lokale blodbanken hvis du har spørsmål. Du kan også bidra til å bedre noens liv ved å bli frivillig i Røde Kors eller gi en gave. Se info her: https://www.rodekors.no/stott-arbeidet/