Plasma i poser

Plasma fra personer som har hatt koronainfeksjon kan redde liv

Det finnes foreløpig ingen vaksine eller effektiv behandling mot koronainfeksjon. Oslo Universitetssykehus ønsker å starte studier for å finne ut om rekonvalesensplasma fungerer mot sykdommen.

Antistoff og immunitet

Når virus og bakterier kommer inn i kroppen vår, vil immunsystemet raskt reagere for å forsøke å bekjempe inntrengerne. I denne immunresponsen produseres også antistoff som gir effektive signaler til celler i immunsystemet som har som oppgave å ødelegge inntrengerne. Et bestemt antistoff reagerer kun med et bestemt antigen og de fleste antistoffene dannes først etter at kroppen har vært i kontakt med de tilsvarende antigenene (sml.no).

Når den akutte virusinfeksjonen er over, har kroppen dannet antistoffer og hukommelsesceller som kan aktiveres ved senere smitte av samme virus (nhi.no). Vi har på denne måten utviklet immunitet og blir ikke syke ved neste eksponering for viruset. Vi vet ikke sikkert om det utvikles immunitet etter koronainfeksjon og en kjenner heller ikke varigheten av slik immunitet. En person som har gjennomgått en infeksjon, betegnes som rekonvalesent.

Rekonvalesensplasma til behandling av pasienter med koronainfeksjon

Plasma fra personer som har gjennomgått koronainfeksjon kan fryses ned i blodbanken. Dette rekonvalesensplasmaet kan bli brukt i behandling av pasienter som er ekstra sårbare for alvorlig sykdomsforløp ved koronainfeksjon. Pasienten behandles på denne måten med antistoffer mot koronaviruset som finnes i plasma til en person som har blitt frisk igjen. Behandling med rekonvalesensplasma er en form for passiv immunisering og har vært brukt siden 1890-årene. Passiv immunisering ble brukt til å behandle flere sykdommer frem til antibiotikabehandlingen kom i bruk i 1940-årene (Casadevall og Pirofski, 2020).

Blodbankene trenger deg som har vært koronasyk

Blodbankene ønsker å komme i kontakt med personer som har fått bekreftet koronainfeksjon (covid-19), og som har vært symptomfrie i minst 14 dager. I tillegg kan personer som ikke er testet, men som har en sterk mistanke om at de har vært smittet, ta kontakt. Du trenger ikke å være registrert som blodgiver for å kunne bidra, men som plasmagiver må du tilfredsstille de vanlige kravene for å bli blodgiver. Ta kontakt med nærmeste blodbank for å avtale oppmøte eller meld deg her på GiBlod.no.

Bli blodgiver

Spørsmål 1

Veier du 50 kg eller mer?

Beklager! Blodgivere må veie minimum 50 kg av hensyn til deres egen sikkerhet. Les mer om hvorfor her

Du kan også bidra til å bedre noens liv ved å bli frivillig i Røde Kors eller gi en gave. Se info her: https://www.rodekors.no/stott-arbeidet/

Spørsmål 2

Er du mellom 18 og 60 år?

Beklager! Givere godtas kun unntaksvis hvis de er over 60 år når de melder seg som blodgiver. Den generelle regelen er at blodgiveren skal være minst 18 og høyst 65 år. Blodgivere over 65 år kan fortsette å gi blod under forutsetning av at blodbankens lege gjør en årlig vurdering.

Førstegangsgivere som er over 60 år skal vurderes på grunnlag av et skjønn foretatt av blodbankens lege.

Les mer om hvorfor her

Du kan også bidra til å bedre noens liv ved å bli frivillig i Røde Kors eller gi en gave. Se info her: https://www.rodekors.no/stott-arbeidet/

Spørsmål 3

Har du norsk personnummer og legitimasjon?

Beklager! Av sikkerhetsmessige årsaker må blodbankene kunne verifisere blodgivernes identitet. Les mer om hvorfor her

Du kan også bidra til å bedre noens liv ved å bli frivillig i Røde Kors eller gi en gave. Se info her: https://www.rodekors.no/stott-arbeidet/

Spørsmål 4

Behersker du norsk språk muntlig og skriftlig?

Beklager! Det er svært viktig at både blodbanken og blodgiveren forstår informasjonen som gis. Les mer om hvorfor her

However, Oslo Blood Center recently announced that they can receive blood donors who communicate in English. You can find donor information in English here: Blodbanken i Oslo (blodbanken-oslo.no) 

Du kan også bidra til å bedre noens liv ved å bli frivillig i Røde Kors eller gi en gave. Se info her: https://www.rodekors.no/stott-arbeidet/

Spørsmål 5

Er du i risikogruppe for HIV, hepatitt eller andre sykdommer som kan overføres med blod?

Beklager! Personer med økt risiko for smitte kan ikke aksepteres som blodgivere. Les mer om hvorfor her

Du kan også bidra til å bedre noens liv ved å bli frivillig i Røde Kors eller gi en gave. Se info her: https://www.rodekors.no/stott-arbeidet/

Spørsmål 6

Har du noen gang hatt alvorlig allergisk reaksjon som har resultert i legebesøk eller sykehusinnleggelse?

Beklager! Personer som har opplevd alvorlige allergiske reaksjoner er mer utsatt for negative bivirkninger ved blodgivning og kan derfor ikke være blodgivere.

 

Alvorlige allergiske reaksjoner kan være grunn til utelukkelse. Milde allergier er ikke det, men all medisinsk vurdering skal gjøres av den blodbanken som du skal gi blod til. Derfor anbefaler vi at du ringer blodbanken og spør. Kontaktinformasjon til blodbankene finner du her.

Du kan også bidra til å bedre noens liv ved å bli frivillig i Røde Kors eller gi en gave. Se info her: https://www.rodekors.no/stott-arbeidet/

Spørsmål 7

Har du en kronisk sykdom?

Kroniske sykdommer kan forhindre deg i å gi blod. Kontakt blodbanken for en individuell vurdering. Kontaktinfo til blodbankene her

Du kan også bidra til å bedre noens liv ved å bli frivillig i Røde Kors eller gi en gave. Se info her: https://www.rodekors.no/stott-arbeidet/

Spørsmål 8

Har du hatt kreft?

Blodgivere som har eller har hatt en ondartet sykdom skal ikke gi blod. Unntak er basalcellecarcinom: Kan gi etter vurdering av blodbankens lege.

Du kan også bidra til å bedre noens liv ved å bli frivillig i Røde Kors eller gi en gave. Se info her: https://www.rodekors.no/stott-arbeidet/

Spørsmål 9

Har du picercing i slimhinner (nese, tunge, kjønnsdeler)?

Piercing i slimhinner utelukker deg fra å gi blod, men du kan gi blod hvis piercing fjernes fra slimhinner minst 4 uker før blodgivning.

Dette skyldes at små infeksjoner som en frisk person ikke merker så mye til, kan gi alvorlig sykdom til dem som har svært svekket immunforsvar. Og mikroorganismer finner lett veien inn til kroppen via slimhinner.

Anbefaler deg å kontakte din aktuelle blodbank, og gi de beskjed. Da Røde Kors blodprogram ikke har tilgang til blodbankenes systemer. Kontaktinformasjon til blodbankene finner du på GiBlod.no, https://www.rodekors.no/gi-blod/blodbankene/

Spørsmål 10

Har du oppholdt deg i over 5 år tilsammen i Afrika sør for Sahara, eller er født i Amerika sør for USA, eller har en mor født i Amerika sør for USA?

Afrika sør for Sahara: Personer som har oppholdt seg i over 5 år til sammen i Afrika sør for Sahara (dvs. gjelder ikke Egypt, Libya, Tunis, Algerie eller Marokko) kan ikke bli blodgiver.

Født i Amerika sør for USA, har en mor født i Amerika sør for USA eller fått blodoverføring i Amerika sør for USA, på grunn av mulig forekomst av T. Cruzi, får ikke lov å bli blodgiver.

Unntak: Noen steder godkjennes blodgivere fra disse landene ved negativ test på T. Cruzi og etter å ha bodd 6 måneder i Norge.

Resultat

Gratulerer! Du møter minstekravene og kan melde deg som blodgiver. Husk at selv om du oppfyller minstekravene, så er det ikke sikkert at du kan gi blod i dag. Les regler for blodgivning før du registrerer deg som blodgiver. Hvis du er usikker om du kan bli blodgiver, anbefaler vi at du tar direkte kontakt med din aktuelle blodbank.

Resultat

Dessverre, du møter ikke minstekravene for å bli blodgiver. Ta gjerne kontakt med din lokale blodbanken hvis du har spørsmål. Du kan også bidra til å bedre noens liv ved å bli frivillig i Røde Kors eller gi en gave. Se info her: https://www.rodekors.no/stott-arbeidet/

Meld deg her