Plasma i poser

Plasma fra personer som har hatt koronainfeksjon kan redde liv

Det finnes foreløpig ingen vaksine eller effektiv behandling mot koronainfeksjon. Oslo Universitetssykehus ønsker å starte studier for å finne ut om rekonvalesensplasma fungerer mot sykdommen.

Antistoff og immunitet

Når virus og bakterier kommer inn i kroppen vår, vil immunsystemet raskt reagere for å forsøke å bekjempe inntrengerne. I denne immunresponsen produseres også antistoff som gir effektive signaler til celler i immunsystemet som har som oppgave å ødelegge inntrengerne. Et bestemt antistoff reagerer kun med et bestemt antigen og de fleste antistoffene dannes først etter at kroppen har vært i kontakt med de tilsvarende antigenene (sml.no).

Når den akutte virusinfeksjonen er over, har kroppen dannet antistoffer og hukommelsesceller som kan aktiveres ved senere smitte av samme virus (nhi.no). Vi har på denne måten utviklet immunitet og blir ikke syke ved neste eksponering for viruset. Vi vet ikke sikkert om det utvikles immunitet etter koronainfeksjon og en kjenner heller ikke varigheten av slik immunitet. En person som har gjennomgått en infeksjon, betegnes som rekonvalesent.

Rekonvalesensplasma til behandling av pasienter med koronainfeksjon

Plasma fra personer som har gjennomgått koronainfeksjon kan fryses ned i blodbanken. Dette rekonvalesensplasmaet kan bli brukt i behandling av pasienter som er ekstra sårbare for alvorlig sykdomsforløp ved koronainfeksjon. Pasienten behandles på denne måten med antistoffer mot koronaviruset som finnes i plasma til en person som har blitt frisk igjen. Behandling med rekonvalesensplasma er en form for passiv immunisering og har vært brukt siden 1890-årene. Passiv immunisering ble brukt til å behandle flere sykdommer frem til antibiotikabehandlingen kom i bruk i 1940-årene (Casadevall og Pirofski, 2020).

Blodbankene trenger deg som har vært koronasyk

Blodbankene ønsker å komme i kontakt med personer som har fått bekreftet koronainfeksjon (covid-19), og som har vært symptomfrie i minst 14 dager. I tillegg kan personer som ikke er testet, men som har en sterk mistanke om at de har vært smittet, ta kontakt. Du trenger ikke å være registrert som blodgiver for å kunne bidra, men som plasmagiver må du tilfredsstille de vanlige kravene for å bli blodgiver. Ta kontakt med nærmeste blodbank for å avtale oppmøte eller meld deg her på GiBlod.no.

Sjekk om du kan gi blod!

Spørsmål 1

Er du mellom 18 og 65 år?

Beklager! Blodgivere må være mellom 18 og høyst 65 år gamle ved registrering.  Les mer om hvorfor her

Du kan også bidra til å bedre noens liv ved å bli frivillig i Røde Kors eller gi en gave. Se info her: https://www.rodekors.no/stott-arbeidet/

Spørsmål 2

Veier du 50 kg eller mer?

Beklager! Blodgivere må veie minimum 50 kg av hensyn til deres egen sikkerhet. Les mer om hvorfor her

Du kan også bidra til å bedre noens liv ved å bli frivillig i Røde Kors eller gi en gave. Se info her: https://www.rodekors.no/stott-arbeidet/

Spørsmål 3

Har du norsk personnummer og legitimasjon?

Beklager! Av sikkerhetsmessige årsaker må blodbankene kunne verifisere blodgivernes identitet. Les mer om hvorfor her

Du kan også bidra til å bedre noens liv ved å bli frivillig i Røde Kors eller gi en gave. Se info her: https://www.rodekors.no/stott-arbeidet/

Spørsmål 4

Behersker du norsk språk muntlig og skriftlig?

Beklager! Det er svært viktig at både blodbanken og blodgiveren forstår informasjonen som gis. Les mer om hvorfor her

Du kan også bidra til å bedre noens liv ved å bli frivillig i Røde Kors eller gi en gave. Se info her: https://www.rodekors.no/stott-arbeidet/

Spørsmål 5

Er du i risikogruppe for HIV, hepatitt eller andre sykdommer som kan overføres med blod?

Beklager! Personer med økt risiko for smitte kan ikke aksepteres som blodgivere. Les mer om hvorfor her

Du kan også bidra til å bedre noens liv ved å bli frivillig i Røde Kors eller gi en gave. Se info her: https://www.rodekors.no/stott-arbeidet/

Spørsmål 6

Har du noen gang hatt alvorlig allergisk reaksjon som har resultert i legebesøk eller sykehusinnleggelse?

Beklager! Personer som har opplevd alvorlige allergiske reaksjoner er mere utsatt for negative bivirkninger ved blodgivning og kan derfor ikke være blodgivere.

Du kan også bidra til å bedre noens liv ved å bli frivillig i Røde Kors eller gi en gave. Se info her: https://www.rodekors.no/stott-arbeidet/

Spørsmål 7

Har du en kronisk sykdom?

Kroniske sykdommer kan forhindre deg i å gi blod. Kontakt blodbanken for en individuell vurdering. Kontaktinfo til blodbankene her

Du kan også bidra til å bedre noens liv ved å bli frivillig i Røde Kors eller gi en gave. Se info her: https://www.rodekors.no/stott-arbeidet/

Spørsmål 8

Har du hatt kreft?

Blodgivere som har eller har hatt en ondartet sykdom skal ikke gi blod. Unntak er basalcellecarcinom: Kan gi etter vurdering av blodbankens lege.

Du kan også bidra til å bedre noens liv ved å bli frivillig i Røde Kors eller gi en gave. Se info her: https://www.rodekors.no/stott-arbeidet/

Resultat

Gratulerer! Du møter minstekravene og kan melde deg som blodgiver.

Resultat

Dessverre, du møter ikke minstekravene for å bli blodgiver. Ta gjerne kontakt med oss eller blodbanken hvis du har spørsmål. Du kan også bidra til å bedre noens liv ved å bli frivillig i Røde Kors eller gi en gave. Se info her: https://www.rodekors.no/stott-arbeidet/

Meld deg her