Røde Kors om klimatoppmøtet: Desperat behov for mer midler
Norges Røde Kors er skuffet over at avtalen på klimatoppmøte ikke gir bedre finansiering for å møte klimakatastrofen.
– Det er et desperat behov for mer midler til å begrense ødeleggelsene klimaendringene fører med seg. Det vil massive konsekvenser at det ikke er blitt enighet om mer midler på toppmøtet i Baku, sier klimarådgiver Ingrid Rostad i Røde Kors.
Rostad har fulgt forhandlingene på klimatoppmøtet i Baku, som endte med en avtale natt til søndag for å finansiere tiltak som begrenser skadene fra klimaendringene.
– Det har vært smertefullt for utviklingslandene å gå med på denne avtalen når resultatet er så langt unna det som er nødvendig for å kunne begrense de katastrofale klimakonsekvensene.
Massive helsekostander
Avtalen på 300 milliarder dollar årlig til klimatilpasning og kutt i utslippene er en tredel av kravet til utviklingslandene hardest rammet av klimaendringene, og langt under det blant annet FNs miljøprogram har sett behov for bare for å kunne tilpasse seg de store klimaendringene som allerede rammer hardt i så mange land.
– Dette vil få en massiv kostnad for folks liv og helse. Lokalsamfunn over hele kloden vil ikke ha midler og mulighet til å møte de katastrofale endringene som rammer dem, sier Rostad.
Rostad er glad for at klimatoppmøtet på slutten tok på alvor den avgjørende innsatsen som lokale aktører bidrar med for å ruste lokalsamfunnene til å møte klimaendringene, og for å hjelpe til når flom, tørke og andre katastrofer rammer hardt.
– De som står i førstelinja fortjener den største anerkjennelsen for sin innsats før, under og etter klimakrisa rammer lokalsamfunnene.
Klima og konflikter
For Norges Røde Kors er det et hovedmål å sikre de mest sårbare tilgang på klimafinansiering. Til nå har det vært nesten umulig for samfunn rammet av krig og konflikt å kunne få tilgang på klimafinansiering for å begrense skadene.
– Det blitt gjort et viktig stykke arbeid for å bedre tilgangen på klimafinansiering, og dette kan bidra til å gjøre det lettere for konfliktrammede land å få bedre tilgang til midler. Mennesker i konfliktområder er særlig sårbare for klimaendringene fordi de allerede har dårligere tilgang på mat, helsehjelp og trygt husly. Det vil utgjøre en stor forskjell i de mest sårbare samfunnene for klimakrisa, sier Rostad.