Fjellvettdagen: 1 av 6 har opplevd farlige situasjoner på fjellet

Det kommer frem i en ny undersøkelse gjennomført av Opinion, på oppdrag fra Den Norske Turistforening (DNT ) og Røde Kors.

– Fjellvettreglene står støtt i Norge, men disse tallene gir oss liten grunn til å hvile. Godt fjellvett innebærer at folk aktivt reflekterer over hvordan de kan gjøre påsketuren trygg for hele følget, både før og underveis i turen. Forholdene endrer seg fort i fjellet, og det er viktig å være forberedt, sier Tor Kåpvik, generalsekretær i Den Norske Turistforening (DNT).

14. april er fjellvettdagen

Den første mandagen i påskeuken er fjellvettdagen. Det er DNT og Røde Kors som står bak fjellvettreglene og fjellvettdagen – som i år markeres 14. april.

I forbindelse med fjellvettdagen lanserer de to organisasjonene også ferske tall om nordmenns forhold til fjellvettreglene. De viser at fjellvettreglene er godt etablerte i den norske befolkningen, men at flere har opplevd farlige situasjoner på fjellet. De eldre tenker jevnt over mer på fjellvett enn de yngre.

– Hvert år bidrar våre frivillige i hjelpekorpset i mer enn 1700 aksjoner. Ofte må de bistå personer som ikke har forberedt seg godt nok for dårlig vær. Følger man Fjellvettreglene kan mange av disse aksjonene unngås.

De to organisasjonene markerer blant annet dagen ved å dele ut tursjokolade og informere påskereisende om fjellvett i avgangshallen på Oslo S mandag morgen.

Dette bør du tenke på
DNT og Røde Kors ber alle som reiser til fjells om å stille seg noen grunnleggende spørsmål i forkant av turen: Har du en alternativ rute dersom været endres underveis? Er du stødige nok på veivalg og navigasjon? Og har du med nok klær, utstyr, mat og drikke?

– Vi anbefaler at alle pakker dagstursekken som om turen skal vare mye lengre og tar høyde for plutselige væromslag. Det betyr å pakke ekstra vann og mat, ett ekstra sett med ulltøy og gjerne en vindsekk for å forhindre nedkjøling.

Fjellvett – ikke bare i fjellet
Undersøkelsen viser også at folk bruker fjellvettreglene som rettesnor også til turer andre steder enn i fjellet. Hele 41 prosent svarer at de tenker noe på fjellvettreglene, mens 14 prosent svarer at de tenker mye på fjellvettreglene, før eller på turer utenfor fjellheimen.  

– Turgleden, både på fjellet, i marka og langs kysten, blir bare større når man forbereder seg godt. Siden fjellvettreglene ble lansert påsken 1952, har de vært et viktig verktøy for å bidra til sikkerhet på tur. 70 år senere er fjellvettreglene like aktuelle som de alltid har vært, avslutter Kåpvik.