- Det er dette vi øver for!
"Nå må jeg gjøre alt riktig", tenkte Giljar Groven, da den spisse søkestanga traff noe hardt, langt der nede i snøen.
I ettertid er det vanskelig å forklare hvorfor, men han visste der og da at det var et menneske.
Nær fire timer hadde gått siden skredet ved Haugastøl 15. mars i fjor, og egentlig var alt håp ute. Det er ikke mulig å overleve så lenge under snøen. Men så markerte hunden og ikke lenge etter fikk Giljar Groven i Øvre Buskerud Røde Kors skredgruppe et treff.
Et stort apparat har vært i sving de siste fire timene fra alarmen gikk. Store mannskaper fra de lokale hjelpekorpsene til Røde Kors sammen med politi, ambulansefolk, Luftambulansen og folk og hund fra Norske Redningshunder er involverte.
Det var kraftig vind og iskaldt og letemannskapene og flere fra det tyske følget som ble tatt av skredet hadde kjempet med å holde optimismen oppe. Faren til den savnede 23-åringen Adina hadde vært så utmattet at han var blitt fraktet bort fra skredområdet for en stund siden. Han hadde innsett at alt håp var ute.
15. mars 2017
Denne dagen blåste det kraftig i fjellet og Vats Røde Kors og Øvre Buskerud Røde Kors skredgruppe var involvert i to forskjellige aksjoner med få timers mellomrom. Begge aksjonene endte godt, takket være innsatsen til svært mange personer, der Røde Kors bisto med kunnskap, operativ evne og erfaring.
Bergsjø: Natt til 15. mars kl.02.
55 skoleelever og fire lærere fra idrettslinjen ved en videregående skole skulle ligge i snøhuler og telt, men ble overrasket av sterk vind og ras. Vats Røde Kors mobiliserte to tråkkemaskiner, snøscootere og en bandmaskin midt på natten for å få hentet dem ned fra fjellet.
Haugastøl/Gråskallen: 15. mars kl. 12.
Seks tyske skigåere ble overrasket av skred ved fjellet Gråskallen ikke langt fra Haugastøl. Én kom ikke til rette. Øvre Buskerud Røde Kors Skredgruppe var med på leteaksjonen og fant kvinnen, nær fire timer etter at skredet gikk. Det skal ikke være mulig å overleve så lenge under snøen, men det gjorde hun.
Kritiske sekunder
Terje Engerbakk, leder i skredgruppa, står rett ved siden av og bekrefter funnet. Han peker hvor utgravingen skal startes.
De vet akkurat hva de skal gjøre videre, dette har de øvd på utallige ganger. Når én roper "funn", så skal ikke den stanga flyttes.
"Når vi kommer ned til foten, så ser jeg at foten leer på seg, og da tenker jeg i mitt stille sinn at jeg ser syner, at dette stemmer ikke"
- Da begynner vi å grave. Vi får en fin v-formasjon på gravingen vår og vi kommer ned på foten til Adina. Når vi har en 30-40 centimeter igjen ned til Adina, så blir snøen veldig løs, forteller Arild Sjåstad, nestkommanderende under leteaksjonen.
Det er kald, løs snø som ligger over kroppen til Adina.
- Når vi kommer ned til foten, så ser jeg at foten leer på seg, og da tenker jeg i mitt stille sinn at jeg ser syner, at dette stemmer ikke. Men når jeg klarer å få snøen bort fra brystkassa, og så ser jeg at hun puster, da skjønner jeg det. Da roper jeg ut til de andre "her er det liv!", forteller Arild beveget.
- I armtaket etterpå så får jeg vekk snøen fra fjeset hennes, og når jeg da ser øynene, mørke øyne som ser rett på meg, så begynner hun å skrike.
Adina hyler lenge. Kroppen er slapp, den er sterkt nedkjølt. Arild har ingen forklaring på hylingen.
- Hun er ikke kontaktbar. Hun beveger seg heller ikke, men hun hyler, uavbrutt. Vi tar henne forsiktig ut og pakker henne inn i en jervenduk og legger henne over på en skuterslede.
Riktig håndtering av en sterkt nedkjølt person er avgjørende i en slik situasjon. Adina blir løftet og flyttet til båren veldig varsomt. Kroppen samler det varme blodet rundt de viktige organene som hjertet og hjernen. Armer og ben på en sterkt nedkjølt person vil ha kaldt blod. En uheldig bevegelse vil da kunne sette dette blodet i bevegelse mot de vitale organene. Den mest akutte faren ved dette er hjertestans.
Er alltid parate
Det var ikke mye de fikk vite, da de fikk den første meldingen over nødnettet rundt tre timer tidligere. Meldingen var at seks tyske skigåere var tatt av skred ved fjellet Gråskallen, ikke langt fra Haugastøl. Én var ikke gjort rede for, og det hadde allerede gått verdifull tid.
Det var bare å hive seg av gårde.
- Vi tok med oss hver vår snøscooter, på henger på bilen, og hver vår bag med skredutstyr, sier Arild. Dette utstyret har medlemmene av skredgruppa pakket og klart til enhver tid. Både scooter og utstyr er deres eget. Noe annet ville ikke ha fungert, mener de begge. Da kjenner de utstyret godt, har alt de trenger og de vet at det ligger der det skal. I sekken som alltid ligger i bilen ligger søkestang, markeringsutstyr for skred, spader, jervenduker og GPS.
"Det er klart at det å vite at hun overlevde og at det gikk så bra, det er det som motiverer oss. Det er derfor vi driver med dette, for å kunne hjelpe når det trengs"
To timer etter skredet drar Arild og Giljar innover fra Haugastøl sammen med folk fra Luftambulansen. Flere andre er også på vei, svært mange mennesker i redningsapparatet er i sving.
Det tyske reisefølget har vært maksimalt uheldige. De hadde gått i ytterkanten av det området som var betegnet som skredfarlig etter NVE's kart over aktsomhetsområder for snøskred.
Overlevde uten mén
Det gikk bra med Adina, hun overlevde uten varig mén. Dette ikke minst takket være den enorme innsatsen til hver enkelt hjelpekorpser, og at hele redningskjeden fungerte, der alle bidro, understreker Arild og Giljar.
- Det er klart at det å vite at hun overlevde og at det gikk så bra, det er det som motiverer oss. Det er derfor vi driver med dette, for å kunne hjelpe når det trengs. Men dette er resultatet av svært mange menneskers innsats, der alle bidro til en lykkelig slutt, sier de.