Den viktigste jobben
På avstand ser personen livløs ut. Så ser du at øynene beveger seg, et ørlite, men sikkert tegn på liv. For hjelpekorpseren som har lett i timevis, er øyeblikket ubeskrivelig.
– Å finne noen i live, er det største vi opplever. Det gjør det ekstra verdt å holde på med dette, sier leder i Landsråd Hjelpekorps Kjersti Løvik (45).
Stor variasjon i oppdragene
Hun har vært med på mye gjennom 13 år som hjelpekorpser. Mange av aksjonene Røde Kors deltar i, skjer midt iblant oss, i byer og tettsteder. En stor del av oppdragene er å lete etter mennesker med mentale utfordringer eller i selvmordsfare. Så kommer fotturister og skiløpere, mange av dem har skadet seg og må hentes.
"For mange kjennes det som hovedjobben deres, og så er den ordinære jobben en måte å tjene penger på."
– Hjelpekorpset er vårt bidrag inn i den norske redningstjenesten, vi bistår politi og helsevesen med søk og redning. Vi er også en beredskapsressurs for kommunene ved alvorlige hendelser, som skogbrann og flom, forteller Løvik.
"For mange kjennes det som hovedjobben deres, og så er den ordinære jobben en måte å tjene penger på."
Den typiske hjelpekorpser
Hjelpekorpserne er frivillige og bruker fritiden sin på å hjelpe andre. Alle aldre og begge kjønn er godt representert, det de har felles er engasjementet.
– En typisk hjelpekorpser er superengasjert og bruker utallige timer på Røde Kors. For mange kjennes det som hovedjobben deres, og så er den ordinære jobben en måte å tjene penger på. De er veldig stolte av Røde Kors og innsatsen de gjør, smiler Løvik.
Røde Kors Hjelpekorps
- 5843 aktive frivillige i 301 lokale hjelpekorps (2018).
- Rykket ut på 1742 oppdrag i 2018.
- De seks største gruppene av savnede: fotturister, personer i selvmordsfare, demente, skiløpere, mentalt syke og barn.
- Også til stede ved idrettsstevner, festivaler, konserter, badestrender og skisteder.