Netthets mot hjelpekorpsere

En helt vanlig lørdag i september pep det i mobilen min:   

Jeg vet ikke om hjelpekorpseren som sendte meg denne har vært på NM noen gang. Eller vet hvor mye eller lite nasjonale midler som brukes på NM. Men jeg vet jeg ikke var forberedt på å få denne meldinga i september i fjor.   

Denne meldinga er dessverre ikke enestående. Verken til min private e-post eller telefon, eller i diskusjoner på ulike sosiale medier. Det er heller ikke bare jeg som utsettes for slike meldinger.

Vi kan aldri senke skuldrene 

Vi snakker en del om kultur og ukultur i Røde Kors. Vi har fått et større fokus på det, og har nok også ryddet vei for en bedre kultur. Dessverre henger det fortsatt noe igjen, og vi kan aldri senke skuldrene og si at nå er alt i orden. Når vi ser på samfunnet for øvrig er det heller ikke bare i Røde Kors dette er en utfordring.  

Sosiale medier gir lettere tilgang til å sende ting du tidligere bare ville tenkt for deg selv, og når alle har sin egen telefon skal du heller ikke legge igjen en beskjed hos noens mor, barn eller ektefelle dersom du har noe du vil ha sagt. Selve ordet sosial kan defineres som noe som gjelder livet i samfunnet, i selskap med andre. En forbundsfelle eller kamerat. Sosiale nettverk er en gruppe mennesker som en person kjenner og omgås, og som kan gi vedkommende hjelp og støtte. Jeg er usikker på hvor mye støtte den som sendte meg meldinga mente det var i den, men jeg innrømmer at jeg ikke oppfattet det som særlig kameratslig gjort.  

Vi må kollektivt endre oss til det bedre 

I Røde Kors har vi alle skrevet under på etikkerklæringa. I den står det at frivillige og medarbeidere i Røde Kors skal respektere alle mennesker. Ingen skal utføre handlinger som kan anses som mobbing, trakassering, misbruk, diskriminering eller utnyttelse av en person. Vi har også Miljøplakaten som forteller oss at vår kultur skal være preget av respekt. Vi skal skille sak og person, være konstruktive og hensynsfulle og lojale mot beslutninger. Meldinga jeg viser til er utenfor alt dette på mange måter.  

Dessverre spiser kultur både regelverk og erklæringer til frokost, så det er umulig å regulere seg bort fra dårlig adferd.

Vi har med andre ord gode redskaper i organisasjonen. Dessverre spiser kultur både regelverk og erklæringer til frokost, så det er umulig å regulere seg bort fra dårlig adferd. Det eneste vi kan gjøre er å innse at kultur er det vi tillater at skjer. Dersom du ikke reagerer på slike utspill når du hører dem, så sier du stilltiende at det er i orden. Den som ikke bryter inn, bærer også ansvar for ukulturen. Ifølge etikkerklæringa har frivillige og medarbeidere i Røde Kors et personlig ansvar for å følge organisasjonens etikkerklæring. Kanskje skal du ta en titt på hva du har skrevet under på, alt arbeid skal nemlig også utføres med personlig integritet.  

Dersom du bidrar konstruktivt og tar til motmæle når du ser slike meldinger, kan vi kollektivt endre kulturen til det bedre. Du må nemlig tro at det skjer før du ser det, og jeg håper du tror det nå.