Framtiden kommer, er vi klare?

Vi kan gjøre det vi kan for å påvirke den, men aldri styre den. For noen kan det være skremmende, men det gir også uante muligheter for utvikling.

Fortiden og nåtiden kan gi oss kunnskap om hva vi kan forvente å møte i framtiden og hvordan vi som organisasjon bør agere for å være best mulig forberedt på det vi ennå ikke kjenner.

Røde Kors har noen flotte rapporter som peker på hva vi som organisasjon må gjøre for å møte endringene i samfunnsbehovet på beredskapsfeltet, søk og redning.

Vi vet gjennom disse rapportene at det midt i all usikkerhet er to ting vi kan være sikre på. Det ene er at det vil fortsatt være behov for vår frivillige innsats. Det vil være behov for vår kompetanse og for utstyret vårt. Det andre er at det vil bli flere samtidige oppdrag, både i redningstjenesten og i det generelle beredskapsbildet. Samfunnet vil måtte håndtere flere hendelser samtidig.

Trender i framtidens frivillighet

Røde Kors har som mål at frivillige skal bruke sin tid på humanitært arbeid. Undersøkelsen Framtidens frivillighet peker også på trender i frivilligheten vi må ta høyde for. Befolkningen sprer sin frivillighet på flere organisasjoner og er mer hendelsesstyrte enn trofaste mot én organisasjon. Vi ser også at hjelpekorpsere i dag bruker en stor del av sin frivillige tid på aktivitet som ikke er direkte humanitær, men rene inntektsbringende tiltak.

Les rapporten Fremtidens frivillige beredskap.

Det er dyrt å drifte kunnskapen og utstyret samfunnet er avhengig av for å håndtere hendelsene. Dyrere vil det mest sannsynlig også bli, fordi vi skal møte nye utfordringer. Som organisasjon og samfunn må vi finne en løsning som gjør at dette ikke går på bekostning av den enkeltes ønske om, og tid til, å bidra når noen er savnet, vannet flommer gjennom husene og det går fem jordskred samtidig i samme kommune.

Som organisasjon må vi samtidig fortsatt være opptatt av å bygge en god, trygg og stabil kultur som tiltrekker seg mennesker som også ønsker å bli værende.

Et framtidsrettet hjelpekorps

Når du kan starte som 13-årig RØFF-er og ha et helt livsløp i hjelpekorpset, gir den en styrke og egenverdi vi må verne om. For mange lokalsamfunn er rekruttering via RØFF allerede viktig, og jeg tror det er et større potensiale her enn vi har sett til nå. Friluftsliv, redning og førstehjelp er fristende for mange unge, og det er en utmerket vei inn i hjelpekorpset. Flergenerasjonskorps er en styrke når det forvaltes riktig, og er noe vi bør tilstrebe. For å få det til, må vi være åpne for at ulike livssituasjoner gir ulik tilknytning og ha et inkluderende miljø.

Fordi vi ikke vet helt hva fremtiden vil bringe, må vi fortsette å være åpne for endring. Vi må utvikle oss, for det som ikke utvikles, det avvikles. Så lenge vi fortsatt klarer å tilpasse oss, for å møte både framtidens frivillighet og det beredskapsbildet vi har sett endre seg allerede, vil vi overleve. Stagnerer vi, eller begynner å tenke at alt var bedre før, har vi tapt.

Løsningen ligger alltid i framtiden, og nye hoder vi alltid tenke nye tanker. Hverken hjelpekorpset eller samfunnet ser ut som det gjorde for 10 år siden, langt mindre enn for 20 år siden. Vi kan ikke løse framtidens utfordringer med fortidens metoder.

Da må vi som ledere trekke nye ledere opp stigen og ikke trekke stigen opp etter oss. Når vi har gjort det, må vi stole på at de har den kunnskapen de trenger. Det er tross alt vi som har gitt dem grunnmuren de står på.