Vis bildetekst
50 år i IKAR
Siden 1974 har Røde Kors representert den norske fjellredningstjenesten i IKAR, det internasjonale forumet for fjellredning.
På slutten av 1960- og begynnelsen av 1970-tallet opplevde Sør-Norge flere store skredhendelser, inkludert brakkeriggen ved Folgefonna, fire gårder i Risegrenda, geitebukksanking i Molaupen og off-pist kjøring ved skianlegget i Oppdal.
Dette var før staten tok over ansvaret for fjellredningstjenesten i landet. Norges Røde Kors tok initiativet og styrket beredskapen for snøskredredning ved å opprette Skredutvalget i 1970. Utvalget, som bestod av hjelpekorps-veteranene Syver Endrestøl (leder), Aksel Mjeldheim, Olav Himle og hovedveglederen ved Norges Høgfjellsskole, Nils Faarlund, skulle utvikle og arrangere kurs og skredøvelser.
Høgfjellsskolen, grunnlagt i 1967 for å tilby kurs i bre-, klatre- og vinterfjell, ble invitert til å delta i utviklingsarbeidet på grunn av sin erfaring fra fjellklatring i Tyskland og årlige besøk i alpelandene. På 1960-tallet manglet Norge en organisert fjellredningstjeneste i alpine områder, så skolen bidro også med nye og mer effektive redningsmetoder for bratte fjell.
Fremoverlent fjellredningstjeneste
Den østerrikske fjellredningstjenesten (ÖBRD) var ledende i å utvikle avansert utstyr for redning i bratte fjellvegger. Østerrike og Tyskland laget et solid ståltauutstyr som ga bedre sikkerhet ved risikofylte redningsaksjoner. De brukte 6 mm tykke ståltau på 100 meter som kunne rulles opp på sneller. Ved å koble sammen flere tau kunne de nå skadde personer hundrevis av meter ned i fjellvegger med en vinsj. Vinsjen veide 16 kilo, men når forholdene tillot det, kunne de bruke en lett bremseskive for nedfiringen.
Wastel Mariner fra ÖBRD lærte bort bruken av ståltauutstyret. Han påpekte at Norge, som medlem av Bakkeredningskommisjonen i IKAR, kunne dra nytte av erfaringene med dette utstyret i alpene. Han nevnte også at IKAR hadde kommisjoner for lege-, helikopter- og skredredning. Da Nils Faarlund ble med i Skredutvalget, foreslo han at Norges Røde Kors skulle søke om å representere den norske fjellredningstjenesten. I 1974 ble søknaden godkjent, og Faarlund reiste til Tatrafjellene i Tsjekkoslovakia for å utveksle erfaringer i både Bakke- og Skredkommisjonen.
Kunnskapsformidling og møteplass
Selv om IKAR tok opp nye medlemmer gjennom forrige århundre, forble kommisjonen et nettverk. Det var vanskelig å få hjelpekorpsene til å forstå viktigheten av faste delegater til underkommisjonene. Selv om hvert land leverte årlige rapporter, kom de viktige opplysningene frem i personlige samtaler. Nye ledere i IKAR strammet opp organisasjonen for å øke innflytelsen over kommersielle interesser, innførte nye medlemskategorier og kongressformatet. På 70-årsjubileet i 2018 i Chamonix deltok over 300 personer. Nå har IKAR 85 medlemsorganisasjoner i 34 land. Norges Røde Kors har ikke bare dratt nytte av internasjonale erfaringer, men også bidratt med en helhetlig og balansert fjellredningstjeneste.