Til Island for å hente inspirasjon

Hvert andre år samles fagfolk fra hele verden hos ICE-SAR (Islands nasjonale redningstjeneste) for å dele erfaringer og diskutere løsninger for søk- og redningsoperasjoner under krevende forhold.

Fra det øyeblikket vi ankom, var det tydelig at dette ikke bare var en konferanse, men også et globalt møtepunkt for likesinnede med lidenskap til ettersøkningsfeltet – og hvilken bedre egnet plass å holde et slikt forum på enn Island, med sitt øde og krevende landskap. ICE-SAR har erfaring fra 1918, da kvinnene mobiliserte for å redde sine menn fra havet. 

ICE-SAR har 4500 frivillige fordelt på 100 avdelinger, og er godt rustet til å håndtere hendelser over hele landet.

Turismen skaper utfordringer

For å bli godkjent redningsmannskap på Island er minimumskravet 2 år med opplæring fordelt på rundt 450 timer. Redningstjenesten har oppdrag på sjø og til lands, med Islands «Kystvakten» har helikopter til bruk på oppdrag i luften. Totalt har de rundt 1300 oppdrag i året. De fleste redningsoppdragene skjer på steder med mye turisme, hvor det ofte bare finnes mindre lokallag – noe som er en utfordring for små landsbyer som ikke er rustet for å håndtere det store trykket. Et ikke helt ukjent konsept for oss i Norge, og med mange likhetstrekk til vår egen redningstjeneste.

Ny teknologi i redningsarbeidet

Konferansen ga oss innsikt i hvordan teknologiske nyvinninger og praktiske erfaringer kan settes sammen for å redde liv. Et foredrag om hvordan FaceTime ble brukt til å veilede førstehjelpere gjorde et særlig sterkt inntrykk. Moderne teknologi gir mulighet til å veilede digitalt og fylle på med spisskompetanse som redder liv. Hvis vi tenker tilbake 10 år i tid var det utenkelig å få veiledning og bistand under skarpe oppdrag.

Et team fra Sola i Rogaland holdt et veldig interessant foredrag om hvordan de bruker mobilsporingen til 330-skvadronen på sine oppdrag.

Vi fikk også presentert teknikker for prehospital oppvarming av hypoterme pasienter, som er verdifull kunnskap og høyst relevant for vårt arbeid i Hjelpekorpset. At vi skal ha fokus på hypotermi og forebyggende tiltak i pasientbehandling er godt etablert i opplæringen vår, men vi ser nå et skifte mot mer aktiv oppvarming.

Stresshåndtering og kommunikasjon

Konferansen ble arrangert i parallelle sesjoner, som tillot oss å utforske flere aktuelle temaer innen søk- og redningsfeltet. En av disse omhandlet stresshåndtering og kommunikasjon i pressede situasjoner.

Vi fikk en demonstrasjon av hvordan hjernen påvirkes av stress – en øyeåpner for oss som ofte opererer i hektiske situasjoner

Kort oppsummert fungerer hjernen vår slik at vi ikke klarer å ta til oss omfattende og kompleks informasjon når den er påvirket av stresshormoner. Derfor må kommunikasjonen kortes ned til det helt essensielle i slike situasjoner. Det ble også tatt opp tematikk rundt risiko for PTSD, sekundærstress og hvordan det påvirker oss, utbrenthet og endringer i moralsk kompass når man ikke får muligheten til å hjelpe andre og hva som gjør oss bedre rustet for fremtidige oppdrag.

Internasjonal relasjonsbygging

Mellom faglige diskusjoner og foredrag fikk vi også mulighet til å bygge relasjoner med kollegaer fra andre land. Våre nye venner fra Island delte raust av sine erfaringer og kunnskaper, og vi ser frem til å videreutvikle samarbeidet med dem. 

Slike møter minner oss om at redningstjenesten er en internasjonal dugnad, hvor vi alle kan lære av hverandre.

Opplevelsene fra Rescue 2024 har gitt oss i Ressursgruppe Ettersøkning både inspirasjon og konkrete ideer til hvordan vi kan styrke vårt eget arbeid. Vi ser frem til å dele det vi har lært med resten av organisasjonen, samtidig som vi håper på flere muligheter til internasjonalt samarbeid.