Vis bildetekst
Ressursgruppe skred
Røde Kors sine skredgrupper dekker de fleste områder i landet og er den største frivillige aktøren innen fagområdet i Norge.
Hver høst inviteres hele redningstjenesten i Norge til IKAR- ettermøtet for å dele erfaringer og innsikt fra den internasjonale fjellredningskonferanse.
Leder av ressursgruppe skred, Jannicke Høyem, og tre ressursgruppemedlemmer benytter en sjelden mulighet til et fysisk møte når kommende sesong skal planlegges. Medlemmene i ressursgruppen holder vanligvis til i hver sine lokallag i henholdsvis Vossestrand, Ørsta, Stryn, Suldal og Svolvær. Vinteren er høysesong og fagkurs skred skal arrangeres på nyåret.
Kompetanse og erfaring
De 11 skredgruppene er spredt rundt på et stort geografisk område. I dag teller det skredfaglige miljøet i Røde Kors Hjelpekorps 132 aktive fagledere og 63 aspiranter. Og det rekrutteres stadig inn flere. For å være fagleder skred må du ha bestått fagkurs skred og være sjekket ut av lokal skredgruppe.
– Vi rekrutterer bare folk med høy kompetanse. Om du har interesse for og erfaring fra vinterfjellet, oppfordrer vi til å ta de nye kursene videregående ferdsel vinterfjell og videregående skredredning, som gir forkunnskaper som er nødvendige for å ta fagkurs skred, sier Høyem.
– Nå oppfordrer vi særlig flere kvinner og unge voksne til å bli med i dette fagmiljøet.
Kunnskap og erfaring om skred er ferskvare og kan utgjøre en stor forskjell. Skredgruppene ser oftere og oftere at medlemmene blir brukt til søk og redning under krevende vinterforhold. Høyem forteller om et redningsoppdrag fra sist vinter da to unge gutter ble sittende fast på Kvalhornet i Bodø kommune. Det var sterk vind, regn og faregrad fire. Politiet kunne ikke gjøre mye under slike forhold, og ba derfor guttene om å grave seg ned for natta. Samtidig tok aksjonsleder i Bodø Røde Kors Hjelpekorps – i samråd med representanter fra skredgruppa – en vurdering. I samråd ble de enige om at forholdene lå til rette for å gjøre et forsøk på å hjelpe de to ungdommene ned. Det lykkes de med. Det hører til historien at moren til den ene gutten ble så takknemlig at hun donerte en større sum til det lokale hjelpekorpset.
– Å drive redningsarbeid i skredutsatte områder krever kompetanse. Derfor er medlemmer av ressursgruppe skred en håndplukket gruppe. Vi må vite hva vi gjør, og prioriterer alltid sikkerheten til eget mannskap.
Lengre sesong
Det er ikke bare på de høye snødekte toppene at skred skjer. Klimaendringer har ført til at det oppstår skred på steder der vi ikke tidligere har opplevd skred. Høyem forteller at sørpeskred og skred mot bebyggelse er blitt mer vanlig. I fjor gikk siste skred så sent som i juni måned.
– Vi erfarer at kompetansen vår stadig blir etterspurt. Vi opplever også at vi brukes mindre på skred og generelt mer på søk og redning i fjellet.
Viktig verktøy
En viktig oppgave for ressursgruppe skred er å revidere skredkortene jevnlig. Skredkort blir brukt i både aksjoner og i undervisningssammenheng. Revideringen er i gang og skal fullføres til våren.
– Skredkort er en god støtte og en slags sjekkliste for fagleder når det oppstår en situasjon. Det tar for seg alt fra sikkerhet rundt hvordan ta seg inn i et skredområde til rollefordeling, søkesoner og fremgraving, forklarer Jan Peder Hoggen, som er tidligere leder av ressursgruppe skred.
Sammen med Kjetil Åsland Nevøy fra Rogaland deltok han tidligere i høst på IKAR-konferansen i Hellas, hvor Røde Kors årlig sender delegater. Under konferansen holdt de to delegatene blant annet en presentasjon om skredkortene.
– IKAR er en gylden møteplass for å utveksle erfaringer og lære av hverandre. Vi gjør mye bra i Norge, og mye av dette er ting vi har tatt med fra land som Østerrike og Frankrike. Vi jobber mye likt, og det å få presentere vårt arbeid er ekstra kjekt
Landsråd Røde Kors Hjelpekorps ressursgrupper
Landsrådet kan opprette faglige ressursgrupper som gir råd innen sine fagområder. Gruppene utnevnes for tre år etter valg av nytt Landsråd og jobber på oppdrag fra landsrådet. Retningslinjer og årlige handlingsplaner utgjør deres mandat.
Medlemmer må ha tid og kapasitet til å bidra til utvikling og vedlikehold av sitt fagområde.
Hovedoppgaver
- Vedlikeholde og videreutvikle arbeidet innen sitt fagområde etter oppdrag fra landsrådet.
- Bidra til utarbeidelse og revidering av kurs i henhold til nasjonale handlingsplaner og tidsfrister.
- Bidra til opplæring og videreutvikling av instruktører/veiledere.
- Vedlikeholde relevante deler av Hjelpekorpsprøven.
- Samarbeide med andre ressursgrupper når fagområder overlapper.
- Foreslå tiltak og prioriteringer til landsrådet og utarbeide en handlingsplan når nasjonale prioriteringer er besluttet.
- Bistå arrangør av NM for hjelpekorps med å sikre faglig nivå og kvalitet på konkurranseposter og oppgaver.
Ressursgruppene skal delta i relevante fagmiljøer nasjonalt og internasjonalt, og dele erfaringer og kunnskap internt.