Mer kan gjøres for sårbare og traumatiserte barn og voksne
Midt oppe i alt arbeidet vi nå står i, med den største flyktningkrisen siden 2. verdenskrig – så må vi huske at, uavhengig av etnisitet, religion og hudfarge må vi støtte alle asylsøkere.
Det er viktig at vi i en tid som denne minner oss selv om at vi skal være til stede, så godt vi kan for alle mennesker som er på flukt; små barn, ungdom, voksne og eldre- uavhengig av hvilket land de har flyktet fra.
Mange har i en årrekke stått ved Europas yttergrenser og høye gjerder uten å slippe inn. Mange tusen mennesker befinner seg i midlertidige leirer med svært dårlige forhold og uten mulighet til å komme seg i sikkerhet. Ved bistand på mottakssentre yter Røde Kors støtte til alle flyktninger, uavhengig av opprinnelsesland.
En av Røde Kors sine viktige oppgaver er å minne myndighetene og samfunnet om denne situasjonen, og å sikre at asylsøkere og flyktninger behandles likt uavhengig at deres religion, etnisitet og nasjonalitet. Alle mennesker på flukt må ha en reell mulighet til å søke om beskyttelse.
Mennesker som bor på asylmottak, er en av de mest sårbare gruppene vi har i Norge og de har store humanitære behov. Asylsøkere forteller om en hverdag preget av uro, usikkerhet og en følelse av maktesløshet. Mange har også flyktet fra krig og konflikt og er sterkt preget av dette.
Studier viser at mange asylsøkere og flyktninger opplever utfordringer knyttet til psykisk helse, særlig relatert til separasjon, tap og traumatiske hendelser fra før og under flukten. Slike opplevelser, sammen med ventetiden i mottak og usikkerhet om fremtiden kan føre til psykiske utfordringer. Forhold ved asylsøkerprosessen bidrar for mange til å økt stress og usikkerhet, lang ventetid og usikkerhet rundt utfallet av asylsøknaden, samt manglende tilbakemelding på søknadsprosessen oppleves av mange som svært krevende. Frykt for å bli sendt tilbake, bekymring for etterlatte og dårlige nyheter hjemmefra virker også negativt inn. Psykisk helse er en omfattende og tilbakevendende utfordring som henger uløselig sammen med asylsøkeres totale livssituasjon.
Barn er en spesielt sårbar gruppe. Mindreårige asylsøkere er i hovedsak prisgitt sine foreldres psykiske helse, og deres evne til å gi omsorg. Undersøkelser viser at opphold på mottak over ett år gir barn økt risiko for psykiske problemer. De samme studiene påpeker også at trangboddhet, isolasjon og passivitet er faktorer som virker svært negativt inn på barn i asylmottak.
Fotograf: Monica Koland Byklum
Forskjellsbehandling av barn i Norge
Enslige, mindreårige asylsøkere under 15 år er underlagt barnevernets omsorg, mens enslige, mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år behandles som voksne og er plassert under UDIs omsorg. Disse barna mangler foreldres umiddelbare omsorg, veiledning og beskyttelse. De plasseres i asylmottak med færre voksne og lavere kompetansekrav til ansatte, enn om de var under barnevernet. Dette er en forskjellsbehandling og diskriminering av barn i Norge. Det enkelte barnet må være utgangspunktet for hvilken omsorgs som gis, ikke barnets alder.
Mangler kontakt med lokalsamfunnet
Andre sårbarhetsfaktorer for asylsøkere er språkutfordringer, savn av venner og familie og mangel på møteplasser som er med på å underbygge følelsen av sosial isolasjon og ensomhet. Mange asylmottak er dessuten lokalisert på avsidesliggende steder, og det kan være lite sosial kontakt mellom lokalbefolkningen og beboere på mottakene. Vi ser et spesielt behov for at asylsøkerne har noen å snakke med som bryr seg om dem, har kontakt med øvrig lokalbefolkning og aktiviteter som representerer et pusterom i en ellers ensformig hverdag.
Sysselsetting fremmer menneskeverd
Et annet poeng jeg ønsker å trekke frem er at i dag har ikke alle asylsøkere rett til å arbeide mens de venter på svar på sin asylsøknad. Det er utvilsomt negativt for både fysisk og psykisk helse å sitte uvirksom i asylmottak og vente på en uviss framtid. Å ikke ha muligheten til å arbeide går utover enkeltmenneskets livskvalitet og selvfølelse, mens sysselsetting fremmer menneskeverd og deltakelse i samfunnet. En lang periode i mottak med passivisering og lite samfunnskontakt er dessuten uheldig med tanke på fremtidig bosetting og integrering etter eventuelt innvilget opphold.
For å sikre enkeltmenneskets levekår i velferdsstaten Norge må vi det jobbes for en effektiv, forutsigbar og lik behandling av alle asylsøkere.
Som politiker og beslutningstaker i fylke og kommune kan du bruke din stemme på å få endret den forskjellsbehandlingen og diskrimineringen mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 utsettes for. Du kan også bruke din påvirkningskraft til at alle asylsøkere får muligheten til å jobbe mens de venter på svar på sin asylsøknad.
Som nabo, sambygding, forelder, klassekontakt, skole, organisasjon/lag med mer kan vi alle gjøre noe for å inkludere små og store asylsøkere og flyktninger i hverdagslivet.