- Røde Kors ble redningen for meg
Da Bjørn gikk fra et aktivt arbeidsliv med samboer, til å bli enkemann og sittende alene, ble tankene mange og tunge å bære. Datteren så at den tidligere så livlige faren satt tiltaksløs i godstolen.
Da hun henvendte seg til kommunen, ble hun sendt videre til Røde Kors. Det ble begynnelsen på et nytt kapittel i Bjørns liv.
Det er en blid og sprek mann som tar imot oss i huset sitt i Elverum. Han spøker og ler og viser oss innover i stua og kjøkkenet. På stua møter vi også besøksvenn Annie Harviken og elghunden Joma.
- Her pleide jeg å sitte før og synes synd på meg selv og føle meg nedfor, sier Bjørn og peker på godstolen.
Dødsfallet til samboeren var et hardt slag. Sorgen sitter i kroppen ennå. Likevel er dagene gode. Livet har tatt en ny retning og dagene er ikke lenger tomme. Snuoperasjonen startet da en bekymret datter tok kontakt med Røde Kors i Elverum. Da ble Bjørn invitert med på seniorferie på Røde Kors-senteret på Eidene på Tjøme.
- Den store overgangen for meg, fra å sitte nedtrykt hjemme med tunge tanker, var sommerferien for seniorer på Eidene. Det var en stor opptur! Plutselig så jeg meg selv gå og synge i skogen «Jeg gikk en tur på stien». Det var ikke til å tro at det var samme mann som nettopp hadde sittet deprimert hjemme. Røde Kors ble redningen min. Det var den store lettelsen for meg.
Etter at Bjørn kom hjem fra ferie, fikk han en besøksvenn. Annie Harviken. Det ble begynnelsen på et fint vennskap som gir glede til begge to.
- Vi går turer, Annie drar meg med på aktiviteter på Røde Kors-huset her i Elverum, vi diskuterer politikk og snakker om hverdagslige ting. Det er en stor glede for meg å få besøk av Annie. Når hun reiser hjem, ser jeg fram til neste gang, sier Bjørn.
Ville fylle de ledige timene
Da Annie Harviken gikk av som pensjonist etter mange år i forsvaret, ville hun skaffe seg en betydningsfull hobby. Valget falt på Røde Kors. – I begynnelsen var jeg besøksvenn på eldrehjem. Det var hyggelig. Derfor ble jeg litt spent da jeg fikk spørsmål om å være besøksvenn hjemme hos noen. Det er jo en kjemi som må stemme for at det skal fungere godt. Jeg har ikke angret på at jeg sa ja. Vi har det fint, Bjørn og jeg. Det er gode samtaler og givende treff, forteller Annie.
- Du må huske å skrive at Annie husker på meg, selv om hun er på ferie. I forrige uke ringte hun meg fra Danmark for å minne meg på at det var sosial treff på Røde Kors-huset. Ja, Annie passer på meg, smiler Bjørn.
I det hvite huset i Elverum er kaffe og vafler fortært. Nå skal Annie og Bjørn, som vanlig, ut på tur. Bjørn har et ekstra godt øye til hunden Joma. Derfor sørger han for å ha Jomas favorittgodteri, tørkede kyllingfileter, med seg.
Denne gangen skal turen gå langs Glomma. Praten går lett og Joma viser vei. Bjørns tilværende som sittestillende og trist i lenestolen er et tilbakelagt kapittel.