Venner for livet

Jan og Monica møtes på en lokal veikro. Lukten av hjemmelaget mat og kaffe lager en perfekt ramme rundt dette hjertevarme møtet denne gnistrende, vakre dagen i februar.

Jan er 75 år ung, han er gift med Wenche som venter hjemme mens Monica har tatt han med seg på en etterlengtet luftetur til et av favorittstedene hans. Jan er besøksvert. Monica er hans besøksvenn.

Jan er ikke av det ensomme slaget, uten venner, familie eller nettverk. Han har Wenche, han har barn, barnebarn og til og med oldebarn, og han har venner. Jan har over 30 års fartstid som natteravn, blant annet i Oslo, han er gammel hjelpekorpser, og han har vært yrkesaktiv og sprek hele livet.

Hva trenger han Monica til da?

Historien begynner en aprildag i 2020. Få uker etter at Norge stengte ned grunnet pandemien. Jan var hjemme sammen med sine døtre da det banket på døren. Utenfor stod en ukjent mann som uprovosert angrep Jan og skadet han stygt, blant annet med spark mot hodet. Døtrene fikk avverget at det gikk enda verre, og gjerningsmannen stakk fra åstedet. Saken ble selvfølgelig anmeldt, men mannen ble ikke funnet.

På grunn av dette, sliter Jan i dag med svimmelhet, dårlig syn, dårlig balanse og muskelsmerter. Men, det som ikke synes er redselen. Han er redd, han er usikker og utrygg når han er utenfor hjemmet. Derfor har han Monica.

Varm og hjertelig kjemi

Monica er 51 år og besøksvenn i Odal Røde Kors. Hun møtte Jan for snart ett år siden, etter at fysioterapeuten hans kontaktet Aktivitetsleder for besøkstjenesten i Odal Røde Kors. Monica og Jan virket å matche bra som besøksvenn og -vert, og de skulle møtes. At de passer sammen, kan undertegnede bekrefte. Kjemien mellom disse to er så varm, så hjertelig og ikke minst uhøytidelig og spøkefull. De møtes hver uke, så sant ikke noe annet kommer i veien, og de koser seg begge to de timene de er sammen. Noen ganger er de hjemme hos Jan, men for det meste ønsker han seg en tur ut, helst på kafè.

Jan ønsket en kvinnelig besøksvenn, da han synes de er lettere å snakke med, og han liker seg godt i damers selskap. Selv om Jan ikke bruker mange ord, er det ingen tvil om at han er glad i Monica og at hun betyr mye for han. Når jeg spurte han hvor mange barn han hadde, svarte han “-Jeg har to fra før, vi har to sammen, og så hu der, hun er den tredje.” Han pekte på Monica.

Som en ny familie

Dette er gjensidig forstår jeg når Monica senere forteller at Jan og Wenche er som bonus-foreldre for henne, og at de dagene hun har vært sammen med Jan, er hun enda gladere enn ellers. Det å være besøksvenn styrker også Monica sin livskvalitet, og hun føler virkelig at hun betyr noe og gjør noe godt for Jan.

Tonen og sjargongen dem i mellom forteller meg at her er det et sterkt og trygt vennskap, på tvers av generasjoner, som sannsynligvis vil vare livet ut. De har funnet en felles plattform gjennom beøkstjenesten i Røde Kors.

  - Jan er så ekte, sier Monica. -Han bryr seg om meg, og det gjør det enda lettere å bry seg om han også.

- Og så er han så lett å snakke med, sier hun med varme i blikket og legger en hånd på Jans arm.

Her er det utvilsomt flere vinnere.