«Staten kan ikke greie alt. Samfunnet går ikke rundt uten frivillige. Det er det som inspirerer.»

Lørdag 1. oktober er den internasjonale eldredagen. I Bergen Røde Kors markerer vi dette med seniortreff på Røde Kors-huset på Vetrlidsallmenningen 9, like nedenfor Fløibanens nedre stasjon. Arrangementet starter klokken 12 og er åpent for alle, ikke bare seniorer.

Røde Kors-frivillige byr på gratis vafler. Klokken 13 er det underholdning med Shantykoret Cape Horn.

Gjør en forskjell

I forbindelse med eldredagen har vi snakket med fire frivillige som møter eldre i Bergen flere ganger hver uke. De har ulike innfallsvinkler og opplevelser omkring det å være frivillig, men er alle enige om én ting: Det er utrolig givende å få bidra til å gjøre Bergen til en bedre by gjennom frivillighet.

Her kan du lese mer om hvorfor de er frivillige og hva frivilligheten har lært dem om seniorliv, aldring og demens:

Det er helt topp å være frivillig. Mange eldre sitter hjemme alene. Det er ikke alle som har kontakt med familien etter at ungene flytter ut. Og jeg har tid og liker veldig godt å hjelpe til på seniorkafeen Kraftverket på Røde Kors-huset i Bergen. Staten kan ikke greie alt. Samfunnet går bare ikke rundt uten frivillige. Det er det som inspirerer meg. Da får jeg være med på å gjøre en forskjell.

Jeg sa først nei til å være besøksvenn for en dement. Jeg følte ikke at jeg hadde noe å gi. Men nå har jeg lært mer om demente. De er en sammensatt gruppe. Noen husker alt fra gamledager, men hun jeg er besøksvenn for er uten historikk. Hvis jeg spør henne, husker hun ikke, men vi gjør andre ting og jeg håper jeg får til å dra henne med. Hvis det er fint vær går vi ut. Vi ser på blomstene. Det er nesten som å ha med et barn som skal oppleve alt på nytt. Vi ser på bilder, vinker og hilser mye. Det får henne i godt humør og jeg lærer utrolig mye. De ansatte på sykehjemmet sier at hun blir mye roligere når jeg er der. De merker veldig stor forskjell. Jeg tror det er viktig å gi eldre litt tid. Mange føler at ingen har tid til dem lenger fordi alle har en så hektisk hverdag.

Jeg er besøksvenn for tre stykker og liker også å hjelpe til på seniorkafeen Kraftverket på Røde Kors-huset i Bergen. Vi frivillige blir så utrolig godt tatt imot. Det er en stor glede. Når man besøker verten sin på et sykehjem, er det veldig ulike forhold rundt omkring. Det er veldig stor forskjell på aktivitetsnivået på sykehjemmene. Og så ser man det jo i dagligstuene. Noen sitter og sover. Fjernsynet står og går i bakgrunnen. Andre sitter og ser tomt ut i luften. Hun ene jeg er besøksvenn for sier at hun ikke får med seg så mye lenger, men at det likevel er viktig å være sammen med andre. Hun må ikke være en del av en samtale, men liker å føle at hun er en del av de pulserende livet selv om hun ikke deltar. En annen av besøksvertene mine er dement, og det er klart det kan bli tungt å tørrprate. Man kan bli litt utmattet av det. Det jeg gjør er at jeg leser en bok i stedet. Det blir kanskje to-tre kapitler hver gang. Besøksverten min er glad i å bli lest for, for hun ser ikke så godt lenger selv. Så vi leser Edvard Hoem, faktisk. Dette passer veldig godt for meg, for jeg liker å lese høyt, særlig når det er et så rikt og fantastisk språk. Jeg tror prosessen og det at vi gjør noe sammen er viktig.

Jeg ble frivillig i Røde Kors for 20 år siden. Jeg hadde vært veldig aktiv og rundt omkring, men så ble jeg 50 prosent ufør. Da husker jeg at jeg satt hos legen og lurte på hva jeg skulle bruke de 50 prosentene på. Det første som slo meg var frivillighet, og jeg har aldri angret. Debuten min i Røde Kors var faktisk på en julaften. Etter det har jeg jobbet på sykehjem, blant annet med tralletjeneste, helt til Covid19 kom. Nå er jeg frivillig på seniorkafeen Kraftverket på Røde Kors-huset i Bergen. Det er helt fantastisk. Det at jeg får lov til å bidra er blitt en stor glede.