«Det er nesten som å ha med seg et barn som skal lære alt på nytt»

– Jeg sa først nei, fordi jeg følte at jeg ikke hadde noe å gi, sier Toft. 

Spør du koordinatorene i besøkstjenesten i Bergen Røde Kors, er svaret klart:

– Det er vanskelig å finne frivillige som vil være besøksvenn for verter som har demens. Dette er en av de største utfordringene vi har, sier Siri de Lange, som er utdannet geriatrisk sykepleier.

Besøksvenn ombestemte seg

– Etter at jeg ombestemte meg har jeg lært mer om demente. De er en sammensatt gruppe. Noen husker alt fra gamledager, men hun jeg er besøksvenn for er uten historikk, sier besøksvenn Elin Toft.

Mange av de som har demens husker alt fra gamledager, men sliter med øyeblikket og korttidsminnet. Slik er det ikke for alle.

– Hvis jeg spør henne om ting fra barndommen, husker hun ikke, men vi gjør andre ting og jeg håper jeg får til å dra henne med, sier Toft.

– Hvis det er fint vær går vi ut. Vi ser på blomstene. Det er nesten som å ha med et barn som skal oppleve alt på nytt. Vi ser på bilder, vinker og hilser mye. Det får henne i godt humør.

Tilbakemeldingene fra institusjonene som huser eldre er helt tydelig: Besøk betyr utrolig mye.

– De ansatte på sykehjemmet sier at hun blir mye roligere når jeg er der eller har vært der. De merker veldig stor forskjell.

Ble venninner i Røde Kors

Elin Toft har fått seg en ny venninne i Røde Kors. Frivillig Karen Sundal er også besøksvenn for en som har demens. I tillegg hjelper damene til på seniorkafeen Kraftverket på Røde Kors-huset, som holder åpent hver tirsdag.

– Det er klart det kan bli tungt å tørrprate med en dement besøksvert. Man kan bli litt utmattet av det. Det jeg gjør er at jeg leser en bok i stedet. Det blir kanskje to-tre kapitler hver gang. Besøksverten min er glad i å bli lest for, for hun ser ikke så godt lenger selv. Så vi leser Edvard Hoem, faktisk. Dette passer veldig godt for meg, for jeg liker å lese høyt, særlig når det er et så rikt og fantastisk språk. Jeg tror prosessen og det at vi gjør noe sammen er viktig, sier Sundal.

Hun er besøksvenn for ytterligere to verter, og merker hvor viktig besøk og aktivisering er for eldre. 

– Det er veldig stor forskjell på aktivitetsnivået på sykehjemmene. Og så ser man det jo i dagligstuene. Noen sitter og sover. Fjernsynet står og går i bakgrunnen. Andre sitter og ser tomt ut i luften. Hun ene jeg er besøksvenn for sier at hun ikke får med seg så mye lenger, men at det likevel er viktig å være sammen med andre. Hun må ikke være en del av en samtale, men liker å føle at hun er en del av de pulserende livet selv om hun ikke deltar, sier Sundal.

• Lurer du på noe omkring det å være besøksvenn for en som har demens? Ta gjerne kontakt med Siri de Lange i Bergen Røde Kors. Hun er geriatrisk sykepleier og koordinator for besøkstjenesten. E-post: siri.de.lange@redcross.no Tlf: 90994831