Bildet viser en norsklærer som lærer norsk til to elever. Vis bildetekst
MANGFOLD: Rundt hvert bord sitter det deltakere med ulike nasjonaliteter og morsmål. I løpet av 2019 hadde Bergen Røde Kors 11.000 deltakere fra 99 forskjellige land på norsktrening. Foto: Linn Gjerstad

13.100 timer norsktrening på et år

11.000 deltakere i året fra 99 forskjellige land. 131 frivillige norsktrenere som hver gir 100 timer av sin tid hvert år.

Det er mandag formiddag. Utenfor ligger skylaget lavt. Det er varslet flom på Bryggen. Etter en helg i inneværets navn er det igjen stappfullt på Røde Kors-huset. Tett i tett rundt bord i to etasjer sitter det lærevillige, nye landsmenn og -kvinner sammen med frivillige norsktrenere.

Byens største tilbud

Siden norsktreningens oppstart i Bergen Røde Kors i år 2000, har tilbudet vokst til å bli byens største og mest besøkte norsktrening. Innerst i hjørnet går Anne Lise Skagen gjennom lydene «ei», «øy» og «ai». Hun har vært frivillig i tre år etter at hun ble pensjonist. Før det jobbet hun med lese- og skriveopplæring i småskolen.

Tre kvinner følger med når en norsklærer forsøker å lære dem norsk.
FEM DAGER I UKEN: Hver økt på Røde Kors-huset er besøkt av mellom 50 og 80 personer. Disse fordeles rundt bord etter ferdighetsnivå. Fredagssamlingene er forbeholdt kvinner. Foto: Linn Gjerstad

– Alle disse er to bokstaver, men de blir bare én lyd. «Ei» hvis man skal si fisken «sei», «øy» hvis man skal si at noe er «gøy» eller «ai» som i «kai» eller «hai», forklarer hun.

Kvinnene rundt bordet noterer og nikker. Hvis de ikke forstår, tegner de eller bruker kroppsspråk. Engelsk brukes veldig lite og deltakerne snakker heller ikke sammen på eget morsmål, for det er ikke bare norsktreneren fra Røde Kors som snakker et annet språk. Ofte kan det være åtte-ni nasjonaliteter rundt ett bord. Her plasseres man nemlig etter ferdighetsnivå i norsk, ikke etter bekjentskaper eller hvilke andre språk man behersker.

Nøytral arena

Mange kommer på én eller flere økter hver uke, mens andre dukker opp en gang i blant. Det Røde Kors tilbyr gjennom norsktreningen er en trygg og nøytral arena hvor deltakeren får mulighet til å øve på muntlig norsk gjennom samtaletrening.

På bordet ved siden av er det lyden av bokstavene i alfabetet som står i fokus. «Æ… ø… oi!» sier gjengen i kor når norsklæreren peker.

– Nei, ikke «oi». Det skal være «å».

– «Å-å-å,» gjentar de lærevillige, før en av dem utbryter:

– Å som i Åsane!

– Nettopp!

Fem dager i uken

Det er tolv bord totalt denne mandagen. Norsktreningen til Bergen Røde Kors er populær og åpen fem dager i uken, hvorav fredagssamlingene er forbeholdt kvinner. Det hender det stikker innom en og annen turist som synes det er eksotisk å lære seg norsk når de er innom Bergen på ferie, men stort sett er det migranter som fyller opp plassene på gratistilbudet.

En kvinne på norsktrening ser i kamera.
STØRST I BERGEN: Siden norsktreningens oppstart i Bergen Røde Kors i år 2000, har tilbudet vokst til å bli byens største og mest besøkte norsktrening. Foto: Linn Gjerstad

De øver og øver på å snakke, skrive og forstå norsk, vel vitende om at det er nøkkelen til å klare seg i samfunnet.

Mange av deltakerne er elever ved Nygård skole, eller ved en av de andre voksenopplæringsinstitusjonene i Bergen. Disse får god opplæring av lærere som har spesialisering i norsk som andrespråk. Deretter kommer de til Røde Kors for å bruke det de har lært ved å snakke norsk med hverandre og med norske frivillige.

Norsktreningen på Røde Kors-huset er unik nettopp fordi det ikke er et kurs eller formell opplæring. Det er et supplement til det deltakerne har rett og plikt til å delta i. På norsktreningstilbudet får de selvtillit og trygghet til å begynne å bruke det nye språket de lærer.

Kommer for å få nettverk

Andre deltakere har ikke samme rett og plikt til språkopplæring som de bosatte flyktningene. Disse har ofte verken tid eller økonomi til å delta på vanlige kurs, men kommer til Røde Kors for å få nettverk og styrkede norskkunnskaper. Disse er arbeidsmigranter fra alle verdens hjørner. Noen er au pairer. Andre har giftet seg med nordmenn. Felles for denne gruppen er at de ikke har de rettighetene andre innvandrere har.

Da er det fint at et bilde av en grønnsakshandel er alt som skal til for at praten går livlig om vannmeloner, gulrøtter, fargene på varene og menneskene som handler. Ett bilde kan få denne gjengen til å si mer enn tusen ord.

Fire damer sitter rundt et bord og får undervisning i norsk fra en frivillig norsklærer i Røde Kors.
VERDIFULL SATSING: 131 frivillige norsktrenere ga hver 100 timer av sin tid i 2019. Innsatsen på Røde Kors-aktiviteten «Norsktrening» kan regnes om i hele syv årsverk. Foto: Linn Gjerstad

Og i andre etasje har vi mer enn bokstavelig talt kommet opp et nivå. Her går praten lettere og man bruker vanskeligere ord og begreper. De snakker flittig om hva «medfølelse» betyr, hva «adferd» er eller hvordan man kjennetegner følelser som «misunnelse» eller «sjalusi». Og her er det ikke bare de frivillige norsktrener som sitter med fasiten. Ofte kan en annen rundt bordet hjelpe når det dukker opp spørsmål.

Mestringsfølelse

Innerst i kroken diskuteres de såkalte «pekeordene». Mange synes det er vanskelig å holde styr på «den», «denne», «dette», «disse» og alle de andre.

– Dette er en penn, men det er et skap. Jeg bruker denne pennen når jeg skal skrive, sier norsktreneren med trykk på demonstrativene.

En av kvinnene rundt bordet løfter opp mobilen sin.

– Så dette er en mobil og jeg bruker denne når jeg skal ringe?

– Helt riktig!

Og sånn er det hver dag på norsktrening på Røde Kors-huset på Vetrlidsallmenningen. En gjeng på mellom 50 og 80 deltakere forlater lokalene etter to timers intensiv prat – fulle av nye, norske ord, setninger og fremfor alt en solid dose mestringsfølelse.

Vi bruker informasjonskapsler til å forbedre din brukeropplevelse og for at vi skal forstå hvordan du bruker våre nettsider. Personvernregler