Fellesverket, til nettsak Vis bildetekst
Blant tilbudene på Fellesverket er leksehjelp. Der møter de trygge voksne som kan hjelpe med lekser og slå av en prat. Foto: Carolina Roka

Ungdom savner voksenkontakt

Halvparten av guttene som benytter seg av Fellesverket, sier de er der fordi de vil ha en voksen å snakke med.

– Det er ikke det at foreldrene ikke er interessert. De er bare ikke til stede fordi de gjerne er i tidsklemmen. Mange foreldre har flere jobber for å få alt til å gå rundt. Det hender de ikke har tid og overskudd til å gi ungdommene den tiden de trenger og fortjener, sier leder for Røde Kors Ungdom, Siri Oldervik.

Det er en Røde Kors-rapport som forteller om unges behov for voksenkontakt.

– Våre frivillige gjør en uvurderlig innsats når det kommer til dette, sier leder for Fellesverket i Bergen, Per Henrik Hanssen, og legger til:

– Det er ikke bare fordi ungdommene vil ha noen å drøfte problemer med. Funnene viser at det like mye handler om det sosiale. Aldersgrensen for å være frivillig på Fellesverket er 20 år. Mange av våre frivillige er i midten av 20-årene, men vi har også flere som er betydelig eldre. Vår erfaring er at det som fungerer best er å ha et godt mangfold, både når det gjelder alder og kjønn, men også bakgrunn og miljø, sier Hanssen.

Henger sammen med ensomhet

Røde Kors-rapporten viser at ønsket og behovet for voksenkontakt har en direkte sammenheng med ensomhet blant unge. For selv om ensomhet er en faktor som går igjen i undersøkelsen, er det ikke nødvendigvis klassisk ensomhet det er snakk om. I mange tilfeller handler ikke ensomhet om mangel på venner, men mer mangel på voksenkontakt og ivaretakelse.

– Hos oss møter ungdommene trygge, stabile voksne. Foruten å hjelpe med lekser, slår de av en prat og er der fordi de bryr seg. De har dessuten taushetsplikt, som selvfølgelig er veldig viktig for ungdommene, sier Hanssen.

31 prosent av jentene bruker Fellesverket for å få voksenkontakt. De sier de føler seg sett.

SIRI OLDERVIK, croppet
Siri Oldervik er leder for Bergen Røde Kors Ungdom. Hun sier ungdom kan være ensom på Fellesverket, selv om de har mange venner: - Selv om man har mange folk rundt seg, er det ikke sikkert man prater med dem om det man har behov for å snakke om. Foto: Linn Gjerstad

– Ungdomstiden er en usikker tid hvor man konstant trenger bekreftelser og har et behov for å vite at man er god nok. Det er generelt mye input der ute om hva man ikke gjør godt nok. Derfor trenger man trygge voksne og trygge rammer. Vi har gode frivillige som står i døren og venter med et smil, sier Oldervik.

Slik beskriver en jente på 17 år hva ungdomshuset har betydd for henne:

«Det har hjulpet meg ekstremt med både angsten og problemene å vite at jeg ikke er alene, for det er jeg ofte på hybelen. Jeg spiser alene og gjør lekser alene. Det er liksom bare meg inne på et lite rom. Det er ingen å snakke med. Men her kan jeg sitte og skravle med hvem som helst. Det å bare spise mat med andre er mye hyggelige enn å bare spise alene og matlysten har jo gått ekstremt opp.»

Ensomhet gjelder ikke bare eldre

Røde Kors-tallene om ensomhet blant ungdom på fellesverkene rundt omkring i Norge, er helt i tråd på rapporten til Ungdata for 2017-2019. Denne er utarbeidet av Velferdsforskningsinstituttet NOVA, og viser at 22 prosent av de unge i Hordaland føler seg ensomme.

– Ofte når man snakker om ensomhet, snakker man om eldre. Det kan være vanskelig for mange å skjønne at ungdom sliter med det samme, for de er gjerne på skolen hele dagen og har mange rundt seg. Men for en del ungdommer er det slik at de er sosiale på skolen, men på ettermiddag og kveld er det lite kontakt med venner og familie, sier Oldervik.

Røde Kors-rapporten viser at ønsket og behovet for voksenkontakt har en direkte sammenheng med ensomhet blant unge.

Følelsen av å være ensom har økt fra 16,4 prosent i 2011, og har en topp når ungdommene starter på videregående skole. Da svarer hele 35 prosent av ungdommene at de føler seg ensomme.

– Å være ensom i den aldersgruppen er annerledes enn hvis man er tradisjonelt ensom, for man blir konstant minnet på det. Man drar opp mobilen og ser at halve klassen kanskje er på en fest man ikke er blitt invitert til. Man har en hele tiden påminnelser om at alle andre er mindre ensomme enn en selv, selv om det kanskje egentlig ikke er sånn. Sosiale medier blir en bekreftelse på at man er ensom og har et mindre interessant liv enn andre, selv om det kanskje ikke stemmer fordi alle pynter på virkeligheten på nettet, sier Oldervik.

Fellesverket hjelper

Den ferske Røde Kors-rapporten har også målt hvilken effekt deltakelse på Fellesverket har hatt for ungdommene. Her kommer det helt tydelig frem en halvering av antallet som føler seg ensomme.

For jentenes del oppga 31 prosent at de følte seg ensomme før de tok i bruk Fellesverket. Etterpå er det kun 13 prosent som sier de føler seg ensomme. Tallene for gutter har sunket fra henholdsvis 16 prosent til 8 prosent.

– Røde Kors og Fellesverket dekker et behov. Hos oss kan man få være ensom selv om man har mange venner. Våre undersøkelser viser at selv om man har mange folk rundt seg, er det ikke sikkert man prater med dem om det man har behov for å snakke om. Det er faktisk mange som ikke snakker med noen i det hele tatt, for vi er generelt ikke særlig flinke til å snakke med hverandre, sier Oldervik.

Vi bruker informasjonskapsler til å forbedre din brukeropplevelse og for at vi skal forstå hvordan du bruker våre nettsider. Personvernregler