Norsktrening ute mini

Walk and Talk – koronavennlig norsktrening

Når pandemien inntraff Norge kunne ikke Røde Kors sin norsktrening møtes som normalt. I Bergen, Laksevåg, Stord og Voss har man derfor startet med Walk and Talk, også kalt ruslend prat.

Gående norsktrening er en del av den vanlige norsktreningen – bare at man er ute. Her samles man i grupper sammen med frivillige og rusler en tur i nærområdet. Antall deltakere, størrelsene på gruppene og hvor mange frivillige som er med varierer fra sted til sted.

- Det aller viktigste er at det skal være hyggelig og lærerikt for deltakerne forteller Alexander Benjamin, Frivillighetskoordinator for Hordaland Røde Kors.

Tilbakemeldingene de forskjellige lokalforeningene har fått på Walk and Talk har vært utelukkende positive. Ida fra Voss Røde Kors forteller dette om den deltaker som var med på Walk and Talk:

- Hun måtte stoppe, smile litt og så klemte hun et tre. Det var veldig hyggelig. Hun var kjempe glad og sa at dette var noe av det kjekkeste hun hadde gjort på lenge, å bare møte folk.

Walk and Talk følger ikke en fast kursplan men fokuserer på at deltakerne skal ha en samtale og snakke sammen – lignende en språkkafé.

- Vi har ikke noe fokus på grammatikk. Det som er hele poenget er at det skal være litt lavterskel integrering påpeker Ida.

Tidligere når norsktreningen har foregått inne har man eksempelvis spill, kort og bøker som hjelpemiddel, noe som man minster når man flytter norsktreningen ut. Det trenger nødvendigvis ikke være negativt. 

- Når man er ute så har man noe å se på hele tiden og man kan snakke om det man ser Ina Lindblom, koordinator for migrasjon i Bergen Røde Kors

Når man er ute kan man finne nye hjelpemiddel og bruke det man ser rundt seg for å skape samtaleemner. 

De frivillige

De viktigste oppgavene til en frivillig er å gå og prate. Tonje Nesslin, frivillig aktivitetskoordinator for norsktrening Laksevåg Røde Kors, forteller at det viktigste er å passe på og prøve å få alle til å prate.

- Det vil jo alltid være noen som er mer komfortabel med å snakke en andre. Det er viktig å passe på at også de som er litt stille får slippe til og prøve å engasjere de til og være med.

Som frivillig i Walk and Talk er du også ansvarlig for rutene for turen. Det varierer om rutene som gruppene går er forhåndsbestemt eller ikke. De fleste har en idé om hvor de skal gå før de møtes siden de må vite hvor lang tid de skal bruke. Dette er også noe som kan diskutere med deltakerne, høre hva de ønsker og legge opp ruten deretter. I disse tider er det også viktig at den frivillige passer på at deltakerne overholder én-meters regelen og andre smittevernregler.

Sosialt og lærerikt

Viktigheten av Walk and Talk blir enda større i en hverdag preget av ulike grader av restriksjoner. Dette er en fin måte både for deltakerne og de frivillige til å møte andre mennesker og ha noen å prate med.

- De gangene jeg har vært med så har det vært utrolig god stemning blant folk, det har vært veldig lett og ledig og man prater om hverdagslige ting. Så jeg tror det har vært veldig fint og sosialt for alle sammen forteller Tonje.

Det er ikke sikkert at alle deltakere har noen andre å snakke norsk med. Walk and Talk gir de den muligheten i tillegg til å få være sosial sammen med andre – kanskje deltakerne også kan bli kjent med nye mennesker og utvide nettverket sitt.

- Tilbakemeldingene vi har fått er at folk setter veldig pris på den utgaven avslutter Alexander.

5 tips til andre lokalforeninger som vil starte opp med Walk and Talk.

  1. Gjør det enkelt
  2. Planlegg ruter på forhånd
  3. Del deltakerne inn i grupper etter nivå
  4. Lag smittevennlig språkkafé ute – ha med porsjonspakker med kaffe/te/kakao og egne poser med snacks
  5. Følg smittevernveilederen til Røde Kors