Reddet skiløpere under ekstreme forhold

Siste helgen i januar var det meldt kraftig vind og dårlig vær i den nordvestlige delen av Innlandet. I Vang i Valdres hadde Grindaheim Røde Kors derfor forsterket beredskapen. De var beredt til å bistå kommunen ved bortfall av strøm, nett og redusert fremkommelighet. Men det var en helt annen utfordring som ventet.

Stille før stormen

Lørdag formiddag er operativ leder i Grindaheim Røde Kors, Jon Helge Solemsli, nettopp ferdig med ukens skift som ambulansearbeider. Han og familien har invitert noen venner på middag og ser frem til en rolig kveld hjemme.

På samme tid er far og sønn, Anders (84) og Øystein Opdal (52) på vei til Tyinholmen på ski. De skal sjekke tilstanden på turiststedet som eies av familien og har kalkulert med at de skal være fremme på hytta i god tid før uværet inntreffer på kvelden. Begge er svært tur- og fjellvante. Anders er en erfaren fjellklatrer og fortsatt sprek for alderen. Sammen med Arne Næss er han blant flere norske klatrepionerer som var først til å bestige flere topper både i Norge og Himalaya på 60-tallet.

Hjelpekorpset rykker ut

Noen timer senere, akkurat i det den hjemmelagede pizzaen serveres hjemme hos Jon Helge, ringer vakttelefonen. To skiløpere har store problemer og må reddes ned fra fjellet ved Tyin. Situasjonen oppfattes som kritisk. Jon Helge må kaste fra seg pizzaen og forlate middagsbordet i all hast. Kort tid senere samles et mannskap på fire i lokalene til Grindaheim Røde Kors.

- Vi visste på forhånd at været var forferdelig dårlig. Veier og fjelloverganger var stengt på grunn av storm på fjellet. Denne type aksjoner krever spesielle kunnskaper og høyt erfaringsnivå. Vi mobiliserer derfor erfarne folk som kan håndtere svært krevende forholdene, forteller Jon Helge.

- Vi er fra før mentalt og fysisk forberedt, og utstyret er klart. Samtidig er marginene små i slike situasjoner. Man må også ivareta egen sikkerhet. Derfor er det helt avgjørende at vi har med oss riktig klær og utstyr. Alt må dobbeltsjekkes. Verken vi eller personene som skal reddes har råd til at utstyret svikter eller at det mangler nødvendig og livsviktig utstyr, forklarer Jon Helge.

Han forteller også hvordan de er nødt til å være nøye med å kartlegge området de skal bevege seg inn i.

- Vi gjennomfører en skredvurdering og forhører oss om det er trygt å bevege seg på isen i området der vi skal ferdes. Dette må vi gjøre for å forsikre oss om at vi ikke beveger oss innenfor faresoner der vi utsetter oss selv for unødvendig risiko, sier han.

Kl. 19.00 rykker Grindaheim Røde Kors ut med et mannskap på fire personer, fire snøscootere og diverse utstyr. I mellomtiden er situasjonen i ferd med å bli alvorlig for Øystein og Anders. Som følge av flere uhell og noen dårlige valg har de havnet midt i stormen de hadde planlagt å unngå. 

Uhell

Øystein og Anders startet turen om morgenen og hadde regnet med å bruke tre-fire timer inn til Tyinholmen.

- Vi tar noen dårlige valg. Blant annet valg av ski og valg av rute. Det er mye nysnø, ingen oppkjørte løyper, flatt lys og mye snøfokk i lufta. Som følge av snøen og det tunge føret får vi etter hvert problemer med både feller og bindinger. Jeg forstår da at dette kommer til å ta lengre tid enn planlagt, men er foreløpig ikke veldig bekymret, forteller Øystein.

Men vondt blir til verre da Anders er uheldig og knekker den ene skien etter et fall.

- På grunn av været er det vanskelig å se konturene i snøen. Far oppdager ikke at han går over en stor skavl. Han faller ned og knekker den ene skien. I tillegg løsnet den ene bindingen. Dette skaper store problemer for oss. Det gjør at vi mister fremdriften, og før vi vet ordet av det, begynner det å mørkne. Samtidig tar vinden seg kraftig opp. Sikten blir veldig dårlig og far får samtidig problemer med synet. Det er da jeg skjønner at dette ikke vil gå, forteller Øystein.

Tross dårlig dekning får Øystein ringt turisthytta Fondsbu for å be om hjelp. Han får også tilkalt noen som driver en lokal skutertransport.

Uværet blir kraftigere

Mens Øystein og Anders venter på å bli hentet at skutertransporten blir uværet stadig kraftigere. De står nå helt fast og begynner å få problemer med å holde varmen.

- Vi hadde med ekstra tøy i sekken. Men det blåste så kraftig at vi ikke tok sjansen på å begynne å skifte klær i frykt av at alt skulle blåse vekk. Vi ville ikke risikere å bli stående der uten noe som helst av yttertøy. Samtidig begynte vi å bli så kalde på hendene at bare å få åpnet sekken var en stor utfordring, forklarer Øystein.

Samtidig er Øystein og Anders uvitende om at skutertransporten også har fått problemer i det kraftige uværet. Helt til de mottar en beskjed på telefonen om at skuteren har kjørt seg fast og måtte gi opp forsøket på å hente dem.

Tiden begynner å renne ut

Det er da Fondsbu varsler Grindaheim Røde Kors i et siste forsøk på å få hentet dem ut i tide. Fondsbu varsler også Øystein, som begynner å bli bekymret. Han føler tiden begynner å renne ut og er på dette tidspunktet ikke i stand til å følge med på telefonen mer.

– Vi får beskjed om at Røde Kors er på vei. Men vi har vært ute i åtte-ni timer og jeg klarer ikke lenger svare på meldinger eller snakke i telefonen. Vi slo på hverandre og jobbet for å holde oss på bena for å ikke havne på bakken, forteller Øystein.

De måtte bare konsentrere seg om å holde seg i live og håpe på at noen kunne redde dem.

- Så, etter en god stund, ser jeg et lys. Jeg forstår at det må være lyset fra skuteren til Røde Kors. Jeg bruker da de siste kreftene mine på å sette på hodelykten til far, slik at de skal se oss. Jeg prøvde å ta på min egen hodelykt også, men får det ikke til. Jeg var redd for at Røde Kors ikke ville klare å komme frem, og jeg begynte jeg å bli veldig bekymret for far. Han begynte å få store problemer. Selv var jeg også veldig redusert på dette tidspunktet, forteller Øystein.

Lokalkunnskap og erfaring ble avgjørende

I mellomtiden navigerer mannskapet fra Røde Kors seg gjennom uværet for å nå frem til Øystein og Anders.

- Det var nærmest null sikt, og ingen vits å se fremover. Vi stolte blindt på GPSen, forklarer Egil Karlsen, en av de fire i mannskapet som rykket ut fra Grindaheim Røde Kors.

- Egil peiler kursen og kjører først for å legge spor vi andre som kommer bak kan følge, tilføyer Anders Belsheim, som også deltok i aksjonen.

Begge understreker hvordan lokalkunnskap og kjennskap til terrenget man skal bevege seg ofte kan være avgjørende i slike situasjoner.

- Det ekstreme været gjorde det svært utfordrende å lokalisere og komme frem til pasientene, selv for de som er godt kjent i området, påpeker de.

Så et lys i det fjerne

Da hjelpemannskapene nærmer seg oppgitt posisjon ser de noen som signaliserer med hodelykt.

- Vi følger lyset, får kontakt og ser umiddelbart at situasjonen er kritisk og at vi må handle raskt, forteller Jon Helge.

Skiløperne hadde frostskader og var kraftig nedkjølt.

- Det var også avgjørende å komme seg av gårde før sporene vi skulle følge tilbake blåste vekk. Alle forsto raskt hva som måtte gjøres og hvilke roller hver enkelt skulle fylle, sier Jon Helge.

Mannskapet hadde i løpet av kort tid pakket inn Anders og Øystein, og plassert dem i redningspulken og sleden de hadde med seg.

- Heldigvis ble vi varslet tidlig og kom oss raskt ut. Under slike forhold er tiden avgjørende. Det er ikke sikkert de hadde klart seg så veldig mye lenger ute i kulden, sier Jon Helge og forteller at Øystein og Anders hadde kroppstemperatur helt ned mot 30 grader da de ble funnet.

Takker Grindaheim Røde Kors

En drøy time senere fraktes Anders til Ullevål Sykehus med helikopter fra Fagernes. Når han våkner på sykehuset, er lyset fra snøskuteren i snøføyka det siste han husker fra hendelsen.

- Det var ganske traumatisk der og da. Det pågikk over lang tid, og vi fikk kjenne på at kreftene begynte å ta slutt. Jeg fryktet for hva som ville skje dersom Røde Kors ikke hadde funnet oss. Dersom ikke Røde Kors hadde nådd frem tror jeg det hadde gått galt, erkjenner Øystein, som er både takknemlig og imponert over innsatsen til de frivillige i Grindaheim Røde Kors Hjelpekorps.

- Vi er veldig takknemlige for at de klarte det. Slik jeg ser det er det ingen andre en Røde Kors som kunne reddet oss ut den kvelden. Det var ekstreme forhold med et inferno av vind og snø, dårlig sikt, store skavler og masse hindringer, oppsummerer han.