–Mange er her fordi de håper på en bedre hverdag

Tekst og foto: Ingeborg Øien Thorsland

Noen tar seg en røyk på trappa, mens andre snakker lavmælt sammen. Flere ser ut til å være kjent med både stedet og rutinene, og hilser vennlig når vi går forbi.

– Vi åpner ikke opp før klokka ni. Selv om det kan være kaldt å vente ute, respekterer de det, sier Lars Geitle, og låser opp.

Han er konsulent i Oslo Røde Kors og har nattskift. Akuttovernattingen har to ansatte på jobb hver natt, en hvilende og en våken vakt. Men det er ved innsjekk om kvelden og utsjekk om morgenen at det er særlig stort behov for noen ekstra frivillige hender.

– Om vi har én frivillig er det bra. Har vi tre er det enda bedre.

Det gir så mye

Denne kvelden har tre frivillige meldt seg til tjeneste. En av dem er Iver Daatland, som har sin tredje frivilligvakt på akuttovernattingen. Iført hvit Røde Kors- vest gjør han seg klar til å hjelpe til ved innsjekkingen og ta imot kontanter når dørene åpner.

Daatland forteller at han meldte seg som frivillig etter at han tidligere i vinter innså hvor stort behovet for akuttovernatting er. Nå prøver han å prioritere en frivilligvakt så ofte han har mulighet.

– Dette er våre brødre, og en dag er det vi som står på døra deres. Ved å bidra får du unik kontakt og ser hvordan andre har det. Det gir meg så mye.

De frivilliges oppgaver går blant annet ut på å dele ut sengetøy, servere te og hjelpe til der det trengs. Det er også behov for at noen holder oppsyn med køen og uteområdet. Men det aller viktigste er å være til stede og være et medmenneske.

Fra sentrum til Oslo vest

I over 11 år har Oslo Røde Kors tilbudt overnattingslokale for bostedsløse menn, mens Kirkens Bymisjon og Frelsesarmenen har tilbud for familier, kvinner og barn.

– Vi ser et økt behov, spesielt om vinteren. Mange er her fordi de håper på en bedre hverdag eller har trøblete arbeidsrelasjoner. Det er mye uhelse, men mange er likevel sterke mennesker i en vanskelig situasjon, sier enhetsleder Eva Marie Ernestus.

Det var i høst at akuttovernattingen flyttet fra Majorstua og til beste vestkant på Montebello. Her har de i første omgang fått en treårskontrakt.  En fordel med å flytte ut av sentrum er at det er færre som bare tilfeldigvis kommer innom, selv om pågangen fortsatt er betydelig, ifølge enhetslederen. En annen fordel er økt kapasitet og utvidelse fra 55 til 70 sengeplasser, noe som kom godt til nytte i vinter. Kapasiteten kan utvides med ytterligere 10 plasser ved behov.

Tilflyttingen ble møtt med en del skepsis i nabolaget. Derfor blir det arrangert faste nabomøter hvor blant annet politiet er til stede.

– Vi startet opp med 40 veldig bekymrede naboer, men på sist møte var det bare fem naboer som stilte opp. Det tar vi som et godt tegn. Vi har hele tiden vært påpasselig med å gi god informasjon og har hatt et godt samarbeid.

Uten rettigheter

For tiden er det en overvekt av deltagere fra Romania og Polen, men også fra andre nasjonaliteter, hvor mange er på korte arbeidstillatelser uten rettigheter.

– Pågangen er fortsatt stor, men siden vi flyttet hit har vi ikke måttet avvise noen på grunn av plassmangel. På Majorstua kom det innom en nordmann som hadde blitt kastet ut av kona og trengte et sted å sove. Han sendte vi videre, smiler Lars.

En seng kan reserveres for maks fem dager. Når perioden er over, kan man gjøre en ny bestilling ved fysisk oppmøte. Det er for å unngå at senger som kunne blitt brukt, blir stående tomme. Om noen har booket seng, men ikke møter opp, mister de plassen sin.

– Det er viktig med regler, og de fleste forstår det.

Et varmende måltid

Belissimo! Mamma Mia! Grazie! Utropene og smilene til mennene er ikke til å misforstå. Det er vanligvis ikke matservering på akuttovernattingen, men i kveld blir de servert varm middag med en muffins til dessert.

– Vi har stått og laget mat i hele dag, sier Annie Thao Nguyen, mens hun danderer kyllinglår, ris og litt salat på en tallerken.

Det er femte gang hun og mannen serverer mat på akuttovernattingen, på eget initiativ.

– Vi hadde tid i dag, og vi liker begge å lage mat. Og her blir det satt pris på.

Noen av mennene samler seg rundt et bord og spiser sammen mens praten går. Andre velger å sitte alene mens de senker skuldrene og nyter måltidet.

En ung mann i en Røde Kors- vest får ekstra mye å gjøre når tallerkener og bestikk etter rundt 60 middagsserveringer skal vaskes. David går i skytteltrafikk mellom oppvaskmaskinen og oppholdsrommet.

David bidrar når han har tid. Han er også frivillig på Røde Kors Leksehjelp.

– Jeg tar vakter her fordi jeg ser at det er et stort behov, og det er fint å få hjelpe til. Det er kanskje enklere å snakke med elever, men jeg synes det er viktig å bidra her også, smiler han.