Flere nye frivillige i beredskap – tross koronabegrensning

I øsende regnvær legger flere grupper ut i skogen, i hver sin retning. Noen trener på å navigere etter kart og kompass, og andre på å systematisk søke etter savnede i tette kratt og skoger.

Midt mellom gruppene utenfor Gjenvollhytta i Klæbu står Ole Martin Aspås, faglig leder for høstens KSOR-kurs. Han startet i hjelpekorpset i 1997 og har brukt utallige timer i både skog og fjell med det røde korset på brystet. De siste årene har han tatt et ekstra ansvar for å lære opp de nye frivillige til å gjøre denne jobben.

– Jeg har etter hvert mange leteaksjoner på baken, og det er få ting som er så godt som å finne og hjelpe folk som trenger oss. Samtidig er det et utrolig vennskap i miljøet, så enten det er aksjon, trening eller bare sosiale samlinger får jeg mye igjen for tiden jeg legger ned, sier Aspås.

I løpet av denne helga i Klæbu og et tidligere kurs i Haltdalen fikk 30 nye frivillige opplæringen de trenger for å drive søk og redning på barmark. I tillegg har 20 vært gjennom et tilsvarende KSOR-kurs for vinterfjellet.

– Det er helt avgjørende at vi har to kurs. I løpet av et år vil landskapet vi opererer i forandre seg mye. Du kan være godt trent for søk og redning på sommerhalvåret og få deg en skikkelig støkk hvis du skal bidra i tett snødrev en kald vinternatt.

Disse kursene er en del av grunnopplæringen for å bli en del av Røde Kors Hjelpekorps. Mye må på plass før man som frivillig er klar for å bli med ut på krevende aksjoner. På dette kurset får deltagerne trent på både pasientbehandling, samband og navigasjon.

– Vi prøver å gjøre mest mulig så praktisk som mulig. I stedet for å sitte på en benk og høre på en forelesning får du testa ferdighetene og kjenne på kroppen hvordan det er å bidra, forklarer Aspås.

I tillegg til å lære grunnleggende ferdigheter er det mange som får testa utstyret sitt denne helga.

– Du lærer deg først og fremst å bli en del av Røde Kors-laget. Det er det viktigste. Men også å ta vare på deg selv og lære deg å kjenne utstyret ditt. Det er mange her som har innsett at turbuksa eller skoene ikke holder mål når det øset ned som mest. Vi er ofte de som går ut når andre går inn, så riktig utstyr og gode klær kan være viktig.

Både behovet for hjelp og interessen er stor, så de skulle gjerne trent opp flere. Ole Martin forteller at koronapandemien har gitt utslag i begge ender.

– Behovet for Røde Kors Hjelpekorps har vært stort. I tillegg til å være støtteaktør for myndighetene gjennom pandemien, har vi sett mye folk i fjellet. Det har vært flere henteoppdrag i sommer, og ut over høsten ble det flere leteaksjoner i Trøndelag.

Normalt skulle Sør-Trøndelag Røde Kors utdannet 20–30 flere frivillige på KSOR-kurs i år, men på grunn av smittevern har det ikke latt seg gjøre. Samtidig understreker Aspås at det ikke står på viljen til frivillighet, og at mange har meldt seg til tjeneste.

– Jeg tror mange har sett hjelpekorpset mer enn vanlig, og ser at behovet er der. Vi har bidratt mye i forbindelse med pandemien, så folk har nok også sett bidraget vårt i andre situasjoner enn vanlig.

Aspås ser frem til å kunne møtes og trene med frivilligheten oftere.

– Da tror jeg mange vi vil se en økning i kompetente og motiverte frivillige til sine lokale hjelpekorps.