Når klima raserer

- Det var enormt. Noen steder føyka det til med en gang og vi måtte måke oss inn flere ganger før vi nådde frem til døra, forteller Mariann Ruud, én av de frivillige fra Telemark Røde Kors som hjalp til under snøstormen i Agder. 

Mariann Ruud og resten av vaktlaget fra Porsgrunn Røde Kors sto på i dagevis og hjalp blant annet en eldre mann å få gravd frem varmepumpa. Han hadde sittet uten varme i huset i flere dager. Et annet vaktlag, fra Fyresdal Røde Kors, hjalp til med å evakuere en eldre blind kvinne i Arendal. Kvinnen og moren hennes hadde sittet innesnødd i fire dager uten medisiner som hun var helt avhengig av.  

Samarbeid på tvers av lokalforeninger, er helt nødvendig når krisen rammer.

Ekstremvær 

Eldre som blir sittende uten mat, varme og medisiner i dagevis på grunn av ekstreme snømengder. Små barn og eldre som blir dehydrert i hetebølger. Mennesker som må rømme hus og hjem på grunn av vannmasser. Minner og eiendeler som må graves frem fra under skred og skrot. Alt dette må vi forberede oss på for fremtiden. 

Flere områder på Østlandet ble rasert av flom etter uværet “Hans” i fjor sommer og Røde Kors hadde over 800 frivillige i sving fra 60 lokalforeninger under og etter uværet. Flom er kanskje blant de konsekvensene som har vært mest synlig i landet vårt så langt. 

- Det å med egne øyne få se hvor alvorlig ekstremværet faktisk var, har gjort inntrykk. Det var en spesiell opplevelse å være der, selv om jeg skjønner at det var mye roligere da jeg var der enn de første kaotiske dagene, forteller Simon Jacobsen i Skien Røde Kors Hjelpekorps. 

Han var en av de frivillige som bidro da Ringerike og Hole Røde Kors ba om bistand fra Telemark Røde Kors under ekstremvære «Hans». Som frivillig hjalp Jacobsen og de andre frivillige til med småoppdrag. De evakuerte for eksempel personer og hjalp dem med å hente medisiner og andre viktige ting fra husene sine. I tillegg overvåket de rasområder og var til stede for å svare på spørsmål fra evakuerte og pårørende. 

Forbereder seg 

Høye temperaturer og tørke kan også øke faren for skogbranner i Norge, og dette er en annen av konsekvensene vi allerede har sett flere tilfeller av i Norge enn tidligere. Etter skogbrannsommeren i 2018, startet flere av lokalforeningene våre opp egne branngrupper for å bistå brannvesenet i slike krisesituasjoner.  

Operativ leder av hjelpekorpsene i Telemark Røde Kors, Stian Michelsen, sier de jobber blant annet med å høyne beredskapen lokalt over hele fylket og å tenke mer helhetlig blant alle frivillige i organisasjonen. Beredskap er ikke bare et ansvar for Hjelpekorpsets frivillige, men også frivillige i andre aktiviteter. 

- Vi er blitt flinkere, men må bli enda flinkere til å se hvordan vi kan bli best mulig med felles innsats. Hver nye hendelse gir oss mer erfaring, og nødetatene er de siste årene blitt flinkere til å forhåndsvarsle oss og ta grep så fort det er meldt ekstremvær, sier Michelsen.  

Han trekker også frem viktigheten av at Røde Kors kan delta i beredskapsmøter nasjonalt og lokalt og ha god dialog med aktører som Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Norges Vassdrags og energidirektorat, Veitrafikksentralen og andre. 

- Da deler av Porsgrunn sto uten strøm i sprengkulda i vinter, så vi igjen verdien av samarbeid mellom flere frivilligtyper. Alle kan hjelpe til med å evakuere beboere så lenge de har sertifikat. Alle kan hjelpe til med å måke snø for eldre. Klarer vi å tenke mer helhet i organisasjonen, kan alle hjelpe til, ikke bare frivillige fra Hjelpekorpset. Røde Kors er for alle som har et hjerte for andre, sier han. 

Økte oppdrag 

En gjennomgang av Hovedredningssentralens statistikk viser allerede et samfunn i endring. På oppdrag for Røde Kors har Institutt for samfunnsforskning gjort en analyse av søk- og redningsoppdrag de siste ti årene. Det totale antallet søk- og redningsoppdrag på land i Norge har økt fra 3024 til 4674 fra 2010 til 2020. Andelen av søk- og redningsaksjoner der Røde Kors deltok doblet seg i løpet av samme periode. 

Valgene man tar i dagliglivet, både på tur og i krisesituasjoner, bygger på erfaringer om hvordan naturen og beredskapen fungerer. Når både klimaet og samfunnet endrer seg, er ikke erfaringene fra fortiden lenger nok til å holde oss trygge. 

Gode lokale risiko- og sårbarhetsvurderinger er kritisk viktig for å sikre at man har beredskap for det uventede. I Røde Kors’ gjennomgang av forskning på klimatilpasning og -beredskap kom det likevel frem at mange kommuner har mangelfulle beredskapsplaner og utilstrekkelig oversikt over klimaendringenes konsekvenser lokalt. 

Hetebølger i Europa har de siste årene vært de mest dødelige naturkatastrofene globalt. Hele 159 mennesker døde av flommene som rammet Tyskland i fjor. Disse dødsfallene skjer ikke fordi temperaturene har vært de høyeste på verdensbasis eller fordi flommene er uten sidestykke – men fordi befolkningen og samfunnet ikke ventet at det kunne skje akkurat dem. 

Klima- og beredskapsrapporten «Norges klima 2071-2100» fra Røde Kors, Norsk Klimaservicesenter, NVE og Meteorologisk institutt viser hva vi har i vente de neste tiårene: Kraftig nedbør og overvann, tørke og skogbrann, snøskred, jord- og flomskred, kvikkleireskred og havnivåstigning med fare for stormflo – alt i omfang vi ikke har sett i vår levetid og på tidspunkter som vi ikke nødvendigvis venter at det skal skje. 

Dette gjør noe med hvordan vi må tenke beredskap. Ikke bare må vi være forberedt på et endret og mer ekstremt vær – vi må også være forberedt på at bebyggelsen og infrastrukturen vår kanskje ikke tåler det.