Bedre og bedre dag for dag

- Man må gjøre noe selv. Det er ingen andre som gjør det for deg, sier Guro Bjørnstad 92 og smiler bredt. Nå har hun tatt plass bak stolen og sammen med sju andre lokale sprekinger vipper hun fram og tilbake fra tå til hel og tilbake. De siste 45 minuttene har de vært gjennom alt fra tøye- og bøyeøvelser for rygg, skuldre og nakke, til styrketrening med strikk og kondisjonsøvelser med høylytt tramping i gulvet og om mulig enda høyere latter.

For latteren sitter løst når Bø sine sprekeste seniorer møtes. Det må blant annet Paul Øistein T. Larsen (67), en av representantene for gruppas noe yngre garde, ta mye av skylden for. Med glimt i øyet og kjappe kommentarer om alt fra øvelser til ungdommens oppførsel er han gjengens spøkefugl.

- Jeg prøvde meg en gang på dette hjemme, men da kikka katta bare dumt på meg, utbryter han plutselig mens han strever med noen akrobatiske krumspring bak stolen.

Et par minutter etter, når alle sitter godt plassert på stolen og får beskjed om å skli litt framover, kommer neste kommentar.

- Nå sitter vi jo nesten som ungdommen. Vi mangler bare lua bak fram og mobiltelefonen, sier Paul Øistein, og høster en ny runde latter.

- Sofaen er ikke et alternativ

Men selv om stemningen er uhøytidelig og lett, tas selve treningen på alvor. Det er ingenting å si på innsatsen. For det er sunt å bli svett selv om man er gammel.
Det er Guro et godt eksempel på. Hun holder seg ikke til en gang i uken, men bruker mange av øvelsene hun har lært på eldretrimmen hjemme i sin egen leilighet.

- Jeg må trimme hver morgen. Det er viktig å holde det ved like. Jeg må også ut og gå meg en tur hver dag. For meg bidrar treningen spesielt til å holde en ryggskade i sjakk. Når jeg går bruker jeg staver. Rullatoren er jeg redd for. Når jeg bruker den krummer jeg ryggen for mye, sier Guro.

Paul Øistein har Parkinson, og også han gjør alt han kan for å holde rullatoren på avstand.

- For meg er sofaen ikke et alternativ. Jeg er helt nødt til å holde meg i gang, hvis ikke tar Mr. Parkinson helt overhånd. Da stivner jeg helt. En periode i våres sluttet tablettene å virke. Da gikk jeg med rullator. Nå kan jeg bruke staver, og det er viktig for meg. Det gjør at jeg ikke føler jeg er 150 år gammel, sier Paul Øistein.

 

Garantert effekt

Trimmen på den Røde Kors-eide frivilligsentralen er del av prosjektet «Aktive eldre i Bø» og er et samarbeid mellom Eldrerådet, Frisklivssentralen, Bø Røde Kors og Bø Frivilligsentral, og trener Silje Louise Bremnes er ikke i tvil om den positive effekten.

- Det er viktig å trene og det gir like god effekt for eldre som yngre. De som er med her får bedre balanse, økt styrke og bedre kondisjon. Trening kan også redusere aldersplager knyttet til muskler og skjelett. Det er i tillegg veldig bra for psyken å trene sammen på denne måten, sier Bremnes, som er utdannet fysioterapeut og har treneransvaret for gruppen som en del av turnustjenesten hun skal gjennom for å få autorisasjon.

En velfortjent vaffel

Etter treningen slår John Tveita og Ingerfie Kielland av en prat, og John bekrefter at han er godt fornøyd både med dagens opplegg og med egen innsats.
- Jeg synes treningen i dag har vært fin. Det blir hardere og hardere for hver gang, men det er sånn det skal være, sier han. For uten litt ekstra innsats, ingen fremgang, og fremgang det har han. 

- Jeg tar ti repetisjoner på hver fot uten å blunke nå jeg. Foreløpig må jeg holde meg litte grann, men målet er å ikke holde seg i det hele tatt, sier John.

Sammen med Ingerfie, farter han videre rett ut i vinterkulde og holke etter treningen, mens resten av gjengen tar trappa ned til Kafé Anno, frivilligsentralens egen lille møteplass, for en velfortjent vaffel.

For selv om treningen gjør godt, tar det på, og Guro kan bekrefte at hun er «litt sliten».

- Jeg synes dette er et veldig bra sosialt tiltak. Treningen gjør godt, og annenhver uke har vi vafler og kaffe – Det er bare helt topp, sier Guro og gliser.