Lov å snakke med mat i munn

Hver uke møtes 50 ungdommer på Meierigården i Porsgrunn for å snakke norsk, ha det moro, dele erfaringer og ikke minst spise.

Musikken smeller ut av et sett kraftige høyttalere. Rundt tre store bord sitter en gjeng ungdommer og skravler høylytt i munnen på hverandre mens de jobber iherdig med å overdøve musikken og samtidig balansere en skje med tomatsuppe og makaroni inn gapet.

- Mat er viktig. De fleste her kommer rett fra skolen og er sultene og slitne etter en lang dag. Derfor starter vi alltid med noe å spise. Da kommer praten i gang, sier Sara Schöffel, leder i Porsgrunn Røde Kors Ungdom og initiativtaker til den nystartede språkcaféen på Meierigården Ungdomshus.

Ideen fikk hun da hun i vinter traff Rana Zahran og broren i en park i Porsgrunn. Et lite "hei" var alt som skulle til. Samtalen var i gang, Sara inviterte på middag og planene om en ny møteplass for ungdom begynte å forme seg.

- Jeg ble sittende og tenke på alle de andre som hadde det som Rana og broren. Alle de andre som satt på vent på mottak. Da bestemte jeg meg for at jeg måtte gjøre noe, sier Sara.

Kort tid etter var byens første språkcafé etablert, Rana var en av caféens første frivillige, og nå møter nærmere 50 ungdommer opp hver onsdag fra 14.00 til 17.00.

Prate, prate, prate

Mehari Okbagergish fra Eritrea er en av dem som troppet opp på åpningsdagen. Siden har han vært fast gjest. For ham er dette en arena der han kan være sosial og samtidig lære noe nytt hver eneste gang.

- Uten språk kan jeg ikke gjøre noe. Jeg må prate, prate, prate. For meg er dette tilbudet veldig viktig, sier Mehari, som har en drøm om å starte på sykepleierutdannelsen når grunnskolen er gjennomført. Skal han få det til, må han møte nordmenn og bruke det nye språket han har lært i praksis. Det gjør han på språkcaféen.

- Her møter jeg folk fra hele verden. For å forstå hverandre må vi snakke norsk. Det er bra. Og så er det god mat her, sier Mehari og ler.

Et stille land

ET STILLE LAND: Norge er et stille land, mener Kubrom Kidane, fra Eritrea. Sammen med kameraten Mehari Okbagergish er han fast gjest på språkcafeen i Porsgrunn.

Kameraten Kubrom Kidane, mener at den aller største utfordringen for ham som ung eritreer i Norge er å bli kjent med nordmenn. Han vet ikke hvordan han skal gå fram. Nordmenn flest gjør ikke som Sara og stopper opp for å si hei.

- Nordmenn snakker ikke med folk. Det er ikke som hjemme. Hjemme kan man få ti venner på ti minutter. Alle hilser på gata og alle prater veldig høyt. Norge er et stille land. På språkcaféen møter vi nordmenn, vi lærer norsk og vi får mulighet til å bygge oss et nettverk, sier Kubrom.
For caféen er først og fremst en møteplass. Et sted der ungdommen selv regjerer.

- Litt av konseptet vårt er at dette skal være av ungdom, for ungdom. Her er det ingen som forteller hva vi skal gjøre. Alle er med på å bestemme og aktivitetene varierer fra en enkel møteplass her inne, til utendørsaktiviteter som volleyball og fotball. Det viktige er at vi gjør noe sammen og snakker sammen, sier Sara.

Trenger nordmenn

PÅ PLAKATEN: Hosen Daher, Rana Zahran, Caroline Iversen, Ash Maya Rana, Mohammad Alshibli og Ada Folstad Asbjørnsen lager plakater til et arrangement med fokus på integrering.

En forutsetning for å få språkcaféen til å fungere, er at også nordmenn er med. Så langt har Sara fått med seg 14 engasjerte frivillige som er med på å drifte caféen. To av dem, Caroline Iversen og Ada Folstad Asbjørnsen, er allerede ferdige med suppa. Nå er de i god gang med å lage plakater til et stort arrangement ungdommene skal ha på rådhusplassen i Porsgrunn, der fokuset er på å gi lokalbefolkningen mulighet til å møte sine nye naboer.

- Vi må blir flinkere til å si hei og velkommen til dem som har fått Norge som et nytt hjemland. For meg er dette et spennende opplegg som det er moro å være med på. Jeg lærer også mye selv om språk og kultur andre steder i verden, sier Caroline.

Sara ønsker seg også flere nordmenn med på laget, både som frivillige og som rene deltakere på caféen.

- Det er lov å komme til oss på café uten å engasjere seg som frivillig. Målet her er at man skal lære norsk. Derfor er alle nordmenn som liker å prate velkommen.

Fersk i Røde Kors

Da Sara åpnet ungdomscafé i begynnelsen av mars, var hun helt fersk i Røde Kors. Porgrunn Røde Kors hadde ikke hatt en aktiv ungdomsgruppe på flere år, og da initiativet kom, fikk hun full støtte av lokalforeningen.

- Da jeg tok kontakt med Røde Kors, så jeg bare muligheter, ikke begrensninger. Heldigvis tente lokalforeningen på idéen min og stilte seg bak meg. Uten den støtten hadde det vært vanskelig å få dette til, sier Sara.

Hun anbefaler alle som sitter med en idé og vilje til å starte noe til å ta sjansen og sette i gang.

- Brenner man virkelig for noe får man det til. Min anbefaling er å ta sjansen og sette i gang. For meg gir dette veldig mye tilbake. Når ungdommene kommer til meg og sier at dette er noe de gleder seg til å være med på hver uke er det en fantastisk belønning, sier Sara.