På tur med tante Noomi

Det blåser surt. Snøen pisker i ansiktet og mørket har begynt å falle på. På parkeringsplassen ved Universitetet i Sør-Øst-Norge har en gjeng unger samlet seg og er i gang med å hoppe og leke i de store haugene med snø som brøytebilen har laget i enden av plassen. Men dette er bare oppvarmingen. I dag går turen til Valleråsen Vannverk, som akkurat nå bare er synlig som noen små lys oppe i heia på andre siden.

Noomi Syftestad, som sammen med tre andre turledere i dag har ansvar for ungeflokken som har møtt opp, peker ut marsjretningen og en av guttene utbryter.
- Hæ? Skal vi gå helt opp dit? Og det skal vi.

Jeg har gått helt til Vealøs.

Vært på tur før

Barnas Røde Kors, eller BARK som de fleste kaller det, er et tilbud til barn mellom 6 og 13 år, og i dag har vi med oss nesten hele aldersspennet. Det fører til litt variasjon i foretrukket tempo og pågangsmot. Heldigvis er det nok voksne til å dele barna i små grupper som tar seg opp i eget tempo.

Håkon går med tante Noomi og selv om han synes det er litt slitsomt, er han tydelig på at dette ikke er første gang han har vært ute på tur.

- Jeg har gått helt til Vealøs, forteller han stolt, mens han tråkker ivrig og nesten løper bortover den første sletta. Når hellingen begynner blir det litt tyngre, og sammen med venninnen Tula og tante danner han en liten baktropp.

På veien nyter de både utsikten utover byen og får se et eksempel på kreativ kunst blant alle trærne. Midt i et lite skår av en avkuttet gren, har noen laget en miniatyrstige og stelt til det som kan se ut som en liten bolig for en mus eller et minimenneske, til stor jubel for barna.

Bli frivillig i BARK

Tida går fort

Til slutt har alle kommet seg til topps, og barn og voksne er i god gang med å bygge snølykter, rulle rundt i snøfonnene og ikke minst bygge snømann. Snømannen blir etter hvert et stort fellesprosjekt og når turgruppa må avslutte og sette kursen ned igjen er det flere som helst vil være igjen.

Nedover er stemningen god og tempoet høyt. Noah (10), forteller ivrig om den lokale skolen, som til og med har sin egen skøytebane. Han har også fått seg en helt ny lillebror. Det er stas. Før vi vet ordet av det er vi nede.

- Tida går egentlig veldig fort når vi snakker, konstaterer Noah.

For Håkons del, har også turen ned gått unna. Selv om han har vært ute i over to timer, ser det ikke ut til å ha lagt noen demper på energien, og nå klatrer han ivrig rundt i snøfonna.

- Jeg skal overnatte hos tante Noomi, gliser han fornøyd.