Språk er nøkkelen til alt
-Olav er både kompis og bestefar. Han er en jeg og Ferah kan prate med om alt, sier Faiz. Den store aldersforskjellen mellom dem og flyktningguiden betyr ingenting.
Faiz Juda 29 år fra Sudan, Ferah Zerie 19 år fra Eritrea og Olav Lundegaard 65 år fra Norge ble introdusert for hverandre for ett år siden. Siden den gang har de tilbrakt mye tid sammen. I dag er det på kafé i Skien. Praten går kontinuerlig, og latteren sitter løst.
- Olav er en mann med mye karisma. Han er veldig aktiv. Hver torsdag kommer han på besøk hjemme hos meg. I tillegg snakker vi mye sammen på Facebook og på mobil, foreller Faiz. Han kom alene til Norge for fem år siden og går nå i andre klasse på Porsgrunn videregående skole. Kameraten Ferah fra Eritrea er her med familien sin, og tar nå grunnskolen på voksenopplæringen. Han setter også pris på hjelpen han får av Olav.
- Når Olav kommer til oss lager vi mat og snakker sammen i timevis. Trenger søstera mi hjelp med leksene hjelper han henne også. Moren min hjelper han med å snakke norsk, og han vil alltid vite hva vi spiser og hvordan vi lager det, sier Ferah.
Over snittet aktiv
Olav er en over snittet aktiv flyktningguide. Vanligvis kobles en flyktningguide opp mot en person. De møtes en gang i uken over ett år. Etter det velger de selv om de vil holde kontakten. Olav har vært flyktningguide i fire år, tar alltid to i slengen og holder fortsatt kontakt med alle han har vært guide for. Han har bistått med kjøreopplæring, hjulpet en av guttene han har vært guide for å få jobb som snekker og trenger noen hjelp med transport eller annet stiller han alltid opp.
- Jeg liker å holde på med dette. Jeg liker å prøve nye ting, å tenke nytt, høre ting jeg ikke har hørt før, løse nye problemer, sier Olav, som i sitt daglige virke er arkitekt.
I tillegg til besøk hos begge guttene, tar han dem med på turer i skog og mark, går på fotballkamper og ulike arrangementer.
Ferah stønner høyt, og forteller om den 45 minutter lange gåturen de nylig hadde til Fjerdingen, Porsgrunns høyeste topp.
- Det var langt, med det er hyggelig å gjøre noe sammen konstaterer han.
Titter på mobilen
For nordmenn er ikke flinke nok til å være sammen, det er både Ferah og Faiz enige om.
- Nordmenn er mye alene. De er ikke sosiale. På bussen sitter de en og en. De snakker ikke med noen. De sitter bare der og kikker ned i mobilen, sier Ferah.
Olav mener nordmenns beskjedenhet og oppdragelse må ta mye av skylden for dette.
- Vi nordmenn vil ikke bry folk. Vi synes det er høflig å ikke bry folk. Snakker noen sammen på bussen klager vi fordi vi synes de snakker høyt. Når vi er i aktivitet derimot, er saken en annen. En av de beste måtene å bli kjent i det norske samfunnet på og med nordmenn er gjennom aktivitet, sier Olav.
Det har både Ferah og Faiz erfart. Ferah har fått hele sin vennekrets gjennom Urædd der han har spilt siden 2014.
- Alle vennene mine har jeg på fotballaget. Der har jeg lært mye norsk. Vi lekeslåss, tuller og har mye å prate om i garderoben. Det aller beste jeg har gjort var å begynne på fotball, konstaterer han.
Hjelper med ord og uttrykk
For Faiz har Olavs hjelp med språket vært uvurderlig. Som andreklassing på Porsgrunn videregående skole møter han mange utfordringer Olav bistår med å løse.
- Jeg går på videregående skole, og der er språket veldig akademisk. Det er ikke gatespråk. Jeg synes litteratur og dikt er veldig vanskelig, sier Faiz. For ikke lenge side rev han seg i håret for å prøve å forstå diktet «Om ungdommens råskap» av Jens Bjørneboe. Da troppet Olav opp for å hjelpe.
- Hvis man ikke er så god i norsk, er det ikke så enkelt å forstå at diktet ikke er en kritikk av ungdommen, snarere tvert i mot. Ironi er noe som ikke er så enkle å fange opp, sier Olav.
Faiz har bestemt seg. Han skal lære å forstå.
- Språk er nøkkelen til å forstå samfunnet. Uten språk ingen kommunikasjon og uten kommunikasjon ingen integrering, sier Faiz.