førstehjelp

Tør ikke gi livreddende førstehjelp

Hvert år opplever 3000 nordmenn akutt hjertestans utenfor sykehus. Settes hjerte-lunge-redning igang raskt øker sjansen for å overleve dramatisk. Likevel vegrer mange seg for å gi førstehjelp.

- Mange er usikre på hva de skal gjøre, eller er redde for å gjøre vondt verre. Men den største feilen man kan gjøre er å ikke gjøre noe, sier Siw Bastnes, leder i Telemark Røde Kors hjelpekorps.

I følge en ny en undersøkelse Respons Analyse har gjennomført for Røde Kors oppgir hver fjerde person at de ikke tør å gi førstehjelp hvis uhellet inntreffer. De fleste oppgir at de er redde for å gjøre feil.

Det tar alltid litt tid før ambulanse kan være på plass. For å redde liv, er det derfor avgjørende at noen starter med å gi førstehjelp og hjerte-lunge-redning så fort som mulig.

- Sjansen for å overleve hjertestans øker 3 til 4 ganger dersom man kommer raskt i gang med livreddende førstehjelp, sier Bastnes.

Ifølge tall fra Helsedirektoratet tar det her i Telemark i snitt 14 minutter fra man ringer til en ambulanse er på stedet, men det er store variasjoner. Uansett om det tar 4, 14 eller 34 minutter til ambulansen kommer, er det avgjørende at noen setter i gang hjerte-lunge-redning så raskt som mulig.

Reddet et liv på sju minutter

Tore Anton Svanes fra Skien, fortalte i et intervju med Røde Kors Avisa Telemark om sine erfaringer med førstehjelp. Han måtte selv gjøre en innsats da bilen foran ham plutselig svingte over i motsatt kjørefelt, før den kom tilbake og havnet i grøfta. Han forstod umiddelbart hva som hadde skjedd.

- Mannen bak rattet var rimelig blek, og da jeg undersøkte ham hadde han ingen puls. Da dro jeg ham ut av bilen om begynte hjertekompresjoner med en gang, sier Svanes.
I sju minutter, som ifølge ham selv føltes som en evighet, holdt han på, og plutselig kom mannens pust tilbake.

- Det er tungt å gi hjertekompresjoner, og sju minutter er lenge. Underveis måtte jeg ta av meg genseren og legge den under knærne for å avlaste dem. Når han begynte å puste la jeg ham i stabilt sideleie, men da ambulansen kom stoppet hjertet igjen. Heldigvis klarte de å gjenopplive ham, sier Svanes.

Les mer om Svanes sine erfaringer her

30-2 er riktig rytme

- Dersom noen faller om, skal man straks sjekke om de puster. Hvis ikke, må man ringe 113, sørge for åpne luftveier, og sette i gang hjerte-lunge-redning. 30 brystkompresjoner og 2 innblåsinger er riktig rytme, men når man ringer nødnummeret får man veiledning over telefonen mens ambulansen er på vei, sier Bastnes.

Ifølge undersøkelsen har bare hver tredje nordmann gjennomført førstehjelpskurs siste tre årene.

- Førstehjelpskunnskap er ferskvare, og bør gjenoppfriskes minst hvert tredje år. For å redde flere liv, må flere ta førstehjelpskurs og friske opp kunnskapene sine. Dette kan for eksempel sikres ved at alle elever får et grunnleggende førstehjelpskurs gjennom skolen, og at arbeidslivet tilrettelegger for at ansatte kan ta kurs i regi av jobben, sier Bastnes.

Lokale arrangementer

I forbindelse med kampanjen er flere lokalforeninger i Telemark ute i sitt nærmiljø for å lære bort sine kunnskaper om førstehjelp. Dette gjelder blant annet Rjukan og Tinn Røde Kors, Porsgrunn Røde Kors, Fyresdal Røde Kors, Nome Røde Kors og Notodden Røde Kors.

Slik foretar du hjerte-lunge-redning

• Ring 113 umiddelbart.
• Start med 30 kompresjoner. Personen skal ligge på hardt underlag. Plassér hendene oppå hverandre midt på brystbenet til personen. Trykk hardt ned (ca. 5-6 cm). Husk å bruke stive armer – ellers blir du fort sliten. Hvis dere er flere, er det lurt å bytte på å gi kompresjoner (det kan være ganske tungt).
• Gi to innblåsninger. Ved innblåsning må du sikre fri luftvei. Det gjør du ved å bøye personens hode bakover og løfte opp haken.
• Fortsett med 30 kompresjoner og 2 innblåsninger til ambulansen kommer eller du ser sikre tegn til liv.
• Ved hjertestans hos barn skal du starte med fem innblåsninger.
• Fortsett med 30 brystkompresjoner og 2innblåsninger på vanlig måte.
• Hos spedbarn er det anbefalt å bruke to fingre ved brystkompresjon.
• Brystkassen hos barn er mindre og mykere enn hos voksne, det skal derfor mindre kraft til for å trykke brystkassen ned.

Kilde: Røde Kors og Helsedirektoratet