Et møte med Nihal og prosjektet Medkvinner

–Barn er veien til innvandrermødre, og motsatt, sier Nihal som nylig ble ansatt som prosjektkoordinator for Medkvinner i Tromsø Røde Kors. Prosjektets mål er økt inkludering av mødre og barn

Prosjektet Medkvinner 

Medkvinner er frivillige kvinner fra innvandrermiljøene. De skal drive oppsøkende virksomhet blant andre minoritetskvinner. Hensikten er å utvikle støttenettverk og gi innvandrerfamilier bistand og informasjon om tilbudene som finnes i Tromsø. Det langsiktige målet er forebygging av sosiale og helsemessige utfordringer gjennom økt inkludering i lokalsamfunnet.   

Bildet viser 16 kvinner fra ulike kulturer. Noen har hodeplagg på, andre ikke. De står sammen og smiler til kamera.
Frivillige, ansatte og samarbeidspartnere til prosjektet Medkvinner

Medkvinner er et samarbeidsprosjekt mellom Tromsø Røde Kors, Norsk Folkehjelp Sør-Tromsøya og prosjektet Cit-egration ved UiT. 

Prosjektet startet formelt opp høsten 2021 og Nihal fikk jobben som prosjektkoordinator.  

Nihal står i strandkanten. Hun smiler til kamera. Bak henne vises vann og fjell.
Prosjektkoordinator for Medkvinner, Nihal Afana. Foto: privat

Fra Gaza til Tromsø  

Nihal Afana (39) er fra Gaza i Palestina, men har bodd i Tromsø siden 2011.
–Møtet med Tromsø var lett, sier hun smilende. I 2006 bodde hun nemlig i Tromsø i seks måneder. Da deltok hun i et filmskaperprosjekt gjennom Tvibit som følge av at Tromsø og Gaza er vennskapsbyer. Hun knyttet gode relasjoner og vennskap den tiden hun bodde her. Det var derfor fint å komme tilbake. – Jeg hadde jo venner her, stråler hun!  

Hverdagen i Tromsø 

Nihal og mannen hennes, som også er fra Palestina, lever i dag en aktiv hverdag med jobb, to barn, fritidsaktiviteter, lekser og frivillige engasjement. I tillegg til prosjektkoordinatorstillingen, jobber hun som arabisk morsmålslærer på ulike skoler i Tromsø kommune. Hun jobber også som aktivitetsguide i Tromsø idrettsråd. Her hjelper hun blant annet innvandrerfamilier med å melde barna sine inn i idretten og kjøpe riktig treningstøy og -utstyr.   

Å støtte innvandrerkvinner og deres barn  

Nihal har selv vært ny i landet. I møte med andre mødre og barn i moskeen i Tromsø så hun også at mange i innvandrermiljøet ikke helt evnet å ta del i det norske samfunnet. Mødrene hadde mange spørsmål og praktiske utfordringer. – Hvordan bruker jeg BankID? Hvordan søker jeg barnet mitt inn i barnehagen eller i den lokale fotballklubben? Hvordan bestiller jeg time hos fastlegen?  Hvor finner jeg busstidene?   

Språk, kulturforskjeller og ukjente digitale portaler er bare noen av utfordringene. I tillegg må mange innvandrermødre finne den krevende balansen mellom å ha hovedomsorgen for barn, og alt hva det innebærer, og samtidig selv imøtekomme strenge krav gjennom introduksjonsprogrammet. 

Da er det fint å ha noen å spørre til råds. Og Nihal hjelper gjerne siden hun har gått veien selv og kjenner systemet og språket bedre! Hun er derfor godt kjent med problemstillinger og utfordringer i innvandrerfamilier i Tromsø. Motivasjonen er derfor stor for å hjelpe disse.

Ble tipset av lederen i basketklubben 

I fjor høst var Nihal som vanlig på basketballtrening med datteren sin. Da tipset lederen i basketklubben henne om at Tromsø Røde Kors utlyste en stilling som prosjektkoordinator for prosjektet Medkvinner. Hun mente dette måtte være en jobb for Nihal med all sin kunnskap, erfaring og engasjement på feltet. 

Selv om Nihal allerede hadde hendene fulle med jobb som morsmålslærer, aktivitetsguide i idretten og frivillig lærer i Al-Noor-moskeen, for ikke å snakke om all logistikk knyttet til selv å ha to aktive barn, så søkte hun og fikk jobben!

–Barn har jo også rettigheter! 

– Hvis vi oppsøker og utdanner flere mødre, vil vi kunne hjelpe mange barn. Barn har jo også rettigheter! Ta fritidsaktiviteter og barnebursdager som et eksempel. Slike sosiale arenaer er en viktig del av norsk kultur, men vi ser ofte at mange innvandrerbarn faller utenfor her. Tilbudet er tilgjengelig for dem og de blir invitert i bursdager, men de deltar ikke ofte dessverre. Det er mange grunner til dette. Hvis vi kan bistå innvandrermødre med for eksempel å melde sine barn inn i idretten eller forklare dette med norske barnebursdager, så vil flere barn kunne delta og oppleve større kontakt og samhold med andre norske barn.  

Nihal fortsetter: – Ved hjelp av opplæring og samtaler kan vi også redusere myter og frykter mange har til norsk barnevern, og ellers bidra til at barn og mødre med innvandrerbakgrunn kan ta større del i det norske samfunnet. 

–Barn er veien til mødre, og motsatt 

I høst hadde Medkvinner oppstartsmøte på Røde Kors-huset i Tromsø. Da møttes 14 frivillige medkvinner fra 13 ulike land og som behersker 14 ulike språk til sammen!

To kvinner holder en presentasjon for en forsamling kvinner.
Fra ett av temamøtene i Medkvinner. Her kom representanter fra Barnevernet på besøk.

Medkvinnene skal få opplæring i ulike temaer som: barn og oppvekst i Norge, helse, arbeid, NAV, økonomi, digitale ferdigheter, bolig, utdannelse og mye annet. De får også god kjennskap til de ulike tjenestetilbudene som finnes i Tromsø for målgruppa.  Etter hvert skal medkvinnene ut å oppsøke andre minoritetskvinner som trenger en hjelpende hånd som ny i Tromsø. 

–Barn er veien til mødre, og motsatt. Mødre er også forbilder for sine barn. Gjennom mødre kan vi derfor styrke nye generasjoner og bidra til at innvandrerbarn kan ta del i det norske samfunnet, lære seg språket godt og dermed bidra og delta på lik linje med alle andre, avslutter Nihal optimistisk.  

Vil du lære mer om prosjektet Medkvinner?

Les mer her for informasjon om Medkvinner-prosjektet.