Sørger for viktige avbrekk for flyktninger på mottak

– Under finalen i Eurovision hadde vi et ganske magisk øyeblikk her. Da Ukraina vant, og barna sang vinnerlåten av full hals. Da var det ganske tårevått for flere av oss.

Hege Svenning og Hildegunn Pettersen mimrer tilbake til midten av mai. Da var de så vidt i gang med å arrangere aktiviteter for flyktningene ved mottaket og slo på stortromma med Eurovision-fest. Det var ukrainske flagg, ansiktsmaling til barna og popcorn hele kvelden.

– Noe av det som gjør det så rørende er å se hvor viktig og effektivt det avbrekket er, sier Pettersen.

– At til tross for alt de har å tenke på, er det mulig å bruke tre-fire timer på kun moro, der det eneste bekymring kan være hvor mange poeng som tikker inn fra dommere og TV-seere, utdyper hun.

Siden den gang har det vært flust av både turer i marka, strikkekvelder på mottaket og utflukter til byen for å gå på restauranter og museer. Og lista over aktiviteter er på ingen måte tømt.

– I månedene som kommer skal vi både prøve curling og ishockey og ha juleverksted der vi lager pepperkakehus, forteller Svenning.

Setter stor pris på frivillige

– Arbeidet som Røde Kors gjør her er veldig viktig for oss. Hvis vi bare skulle sittet inne på rommet ville jeg blitt ganske ødelagt i hodet, sier Ania Kutsyba og ler.

Hun sier det med glimt i øyet, men det er ikke vanskelig å forstå hva hun sikter til. Lydnivået er nokså høyt når barna leker sisten og gjemsel i korridorene rund oss. I fellesarealet er det folksomt, og det er ikke mange ledige sittegrupper her denne torsdagskvelden.

Vi setter oss ved et kjøkkenbord i det ene hjørnet av rommet. Like ved det som tidligere har vært resepsjonen til Vikhammer motell og camping. I mars startet arbeidet med å gjøre lokalene klare til å huse ukrainske flyktninger, og siden april har det vært i drift.

Tilstrømmingen har vært både opp og ned etter at krigen brøt ut. Noen perioder har det bodd 20–40 personer her. Når vi møter de frivillige på mottaket i midten av oktober er det langt flere – omtrent 170.

Glade for å komme seg ut

Her har Ania Kutsyba bodd i to og en halv måned. Hun har satt stor pris på aktivitetene som Røde Kors har arrangert for dem.

– Vi har vært på turer i marka, besøkt museer og de Røde Kors-frivillige viste oss hvor det var en svømmehall vi kunne bruke. Det har vært veldig godt å ha slike aktiviteter som avkobling, og dagene har egentlig vært ganske fulle, forklarer Kutsyba.

– De dagene vi ikke har organiserte aktiviteter drar vi også ut. Jeg liker å gå ned til sjøen her og kaste stein. Bare ta livet med ro, se på naturen og nyte stillheten, sier Sytor Volodymyr.

Han kom til Malvik for en måned siden.

– Jeg dro fra Lviv i juni. Før jeg kom hit jobbet jeg frivillig i Krakow, blant annet med å registrere og finne husly til andre ukrainske flyktninger som kom dit.

Veien videre

Straks blir det i alle fall én person mindre her. Kutsyba har fått tilbud om bosetting i Sunndal kommune og gleder seg til å komme videre.

– Det føles fantastisk! Søsteren min bor i Sunndal med mann og barn. Hun har bodd her i Norge i snart 15 år. Så jeg gleder meg til å møte dem og komme i gang med norskkurs og integrering der.

Hun håper på å finne en god jobb i Sunndal. Hun er utdannet samfunnsanalytiker, men er åpen for å jobbe med mye. I neste omgang håper hun å kunne hjelpe foreldrene sine, som er igjen i Tsjernihiv.

– Etter det må jeg bare følge med og se hva som skjer i Ukraina før jeg bestemmer meg for hva jeg gjør videre. I dag er det skikkelig vanskelig i Ukraina, og jeg vet ikke hva morgendagen bringer.

Denne artikkelen ble skrevet til Røde Kors i Trøndelags papiravis, Til stede. Både intervju og tall er fra midten av oktober.