Loke Kristensen smiler til kamera med aktivitetshuset Fellesverket i bakgrunnen. Vis bildetekst
GLAD: Loke Kristensen sier han har fått livet på rett vei og at han gleder seg til et nytt kapittel. (Foto: Aleksander Båtnes / Røde Kors)

Loke om Fellesverket: – Har fått livet på rett vei

I fem år har Fellesverket vært som et andre hjem for Loke. Han har bidratt til å utvikle aktivitetshuset til et viktig møtepunkt for ungdom i Trondheim – og det har utviklet Loke til den han er i dag.

I 2017 møtte lesere av Adresseavisen en attenåring som hadde opplevd mobbing siden barnehagen. Mye flytting og endringer hadde preget livet hans, og i et innlegg på Facebook beskrev han et liv med utfordringer, depresjon og et hardt miljø.

Vi i Trondheim Røde Kors ble kjent med ham da han begynte å vanke på Fellesverket, vårt aktivitetshus i Trondheim sentrum for unge i alderen 15 til 25 år.

Vi så ressursene han hadde, og sammen med ham fikk vi fokus over på å bruke disse til å finne løsninger på noen av utfordringene han hadde.

Faksimile fra eldre artikkel om Loke i Adresseavisen.
ADRESSA: Loke (som tidligere het Mathias) delte sin historie om mobbing og krevende oppvekst i et innlegg på Facebook. Det førte til både kronikk og artikkel i Adressa som pekte på behovet for flere trygge møteplasser for ungdom. (Foto: Faksimile av skjermdump fra Adressa.no)

Nytt navn og nye muligheter

Når vi spør Loke hvordan livet har vært siden den avisartikkelen i 2017, svarer han at livet har vært som en karusell som går opp og ned, og at det har vært både på godt og vondt. 

– For det første har jeg byttet navn til Loke, det gjorde jeg en uke før jeg fylte 20 år. Jeg har endelig fått en diagnose på papiret, en diagnose jeg har følt jeg har hatt siden jeg var liten. Det var ganske bra og godt på en måte, å få denne på papiret. Slik kunne jeg endelig begynne å bygge opp igjen og virkelig jobbe med meg selv slik at jeg kan fungere i dagliglivet, forteller han. 

– Nå kan jeg vel si at livet mitt er ganske bra. Jeg har fått livet mitt på rett vei etter jeg ble uføretrygdet i ung alder. Jeg er på god vei til å bli 100 prosent gjeldfri, og er klar for å prøve meg ut i arbeidslivet igjen etter å ha jobbet mye med meg selv, fortsetter han.

Sitt andre hjem

Loke forteller at Fellesverket Trondheim på mange måter har vært hans andre hjem de siste fem årene.

Han har vært frivillig og på arbeidstrening her i en lang periode, og opplever å ha fått mye hjelp og støtte av både ansatte og med-frivillige på Fellesverket. 

– For meg har Fellesverket Trondheim vært en plass jeg kan komme og utvikle meg på mange måter. Jeg kan bidra i hverdagen med noe positivt og mye å gjøre, enn å være alene hjemme og kjede meg, sier Loke.

Portrett. Tett på ansiktet. Alvorlig uttrykk.
HJEMME: Loke har vært en del av Fellesverket i Trondheim over mange år, og har utviklet seg til å bli en god ressurs for det han kaller sitt andre hjem. Snart flytter han til Raufoss for å starte på et helt nytt kapittel i livet sitt. (Foto: Aleksander Båtnes / Røde Kors)

Han mener det viktigste med Fellesverket Trondheim er åpenheten, og at det finnes aktiviteter for alle.

– Alle er velkommen inn og ingen dømmes her. Alle kan komme inn hit for å være sosiale. Man har ulike aktiviteter som musikk, mediagruppe og turgruppe, man kan å komme hit for å spille biljard, bordtennis, air hockey, brettspill og på spillemaskiner. 

– Og her får man gratis mat, og alle aktivitetene er gratis! Dette er i tillegg et rusfritt miljø, sier han begeistret.

Ser fremover

Snart flytter han til Raufoss for å starte på et helt nytt kapittel i livet sitt.  

– Det blir utrolig spennende å bosette seg i en helt ny by. Jeg gleder meg til å se hva som skjer og om jeg kommer til å få meg jobb. Drømmen er jo å bli vekter, forteller han.

Loke har også klare råd til politikerne. Han mener blant annet tilbudene som finnes ikke er så bra som politikerne tror – og det skremmer ham. 

Han synes det er viktig å se på skolesystemet, hvor han opplever det som at flere og flere dropper ut av skolen på grunn av at de blir mobbet av andre elever og blir misforstått av lærerne.

Han synes det er rart man er så opptatt av å lage nye veier og bruer, og å skaffe leiligheter, men er mindre opptatt av hvilke systemer vi har for å ta vare på den psykiske helsen til menneskene som skal bruke infrastrukturen.