Seks frivillige om brannen i Åfjord

Når alarmen går rykker tilgjengelige frivillige ut fra alle omkringliggende lokalforeninger. Dette er betraktningene til seks av de frivillige som deltok på aksjon i forbindelse med gressbrannen i Roan i Åfjord kommune.

Håvard Nilsen (Åfjord Røde Kors) 

– Da meldingen kom om brann i Roan og at det var behov for oss, var det bare å rykke ut. Jeg synes det er flott at vi kan bidra med utstyr og mannskap til nødetatene. I tillegg når det skjer i vårt eget nærområde er jeg veldig glad Røde Kors ble kalt ut så vi kunne stille opp.  

– Det var imponerende å se bidraget hos lokalbefolkningen. Både organisasjoner og privatpersoner. Gjennom å skaffe mat og drikke til innsatsstyrken, lokalkjente som med lys, motorsag og ATV gjorde mange en stor innsats for å lage nødvendig vei i terrenget.

Helge Kværnø (Trondheim Røde Kors) 

– Dette er den tredje lyng- eller skogbrannen jeg har vært med på i løpet av 16 år i hjelpekorpset, så ikke helt hverdagskost, men fortsatt ikke fremmed.  

– Denne gangen ble vi brukt til oppdrag vi kjenner godt, nemlig ATV-kjøring og noe transport av mat, men settingen var noe uvanlig. Heldigvis er vi godt kjent med samarbeid med andre etater, og både brannvesen og sivilforsvaret var veldig fornøyd med å få transportert tungt utstyr inn og ut av innsatsområdet. Jeg er stolt av å være en del av et så stort maskineri, og se at innsatsen vi gjør hjelper i å hindre at en slik hendelse kommer ut av kontroll.

Kjersti Løvik (Stjørdal Røde Kors) 

– Oppdraget viste oss veldig tydelig at vi er redningstjenestens potet. Vår støttefunksjon for kommune og nødetater var tydelig, og vi har kompetanse og utstyr de ikke har.  

– Jeg tenker at framtiden kanskje vil gi oss flere slike oppdrag, klimaendringene påvirker oss nok allerede. Villere, våtere, tørrere, mer av alt rett og slett. Det er ikke min første skogbranninnsats, men den første der vi hadde drone med termisk kamera hengende over oss hele tiden. Det var en god trygghet i å vite at det ikke var for varmt i bakken der vi var, det var trygt for oss. Drone viste seg å være et veldig godt verktøy både for sikkerheten til mannskapene, men også for å få slukket brannen. Selv små glør og temperaturforskjeller i bakken lyste opp og gjorde det mye lettere å holde oversikt på slukkingsarbeidet.

Thomas Hovstad og Julie Eriksdatter Gorsetbakk (Singsås Røde Kors) 

– Vi hadde drøye fire timer kjøring en vei for å komme oss til brannen, så det blir jo så man vurderer det flere ganger før man bestemmer seg for å reise. Men så er dette et oppdrag litt utenom det vanlige, så vi bestemte oss for å dra. Samtidig er det jo ikke sånn at det bare plutselig slutter å brenne, så det virket ganske trygt å anta at vi kunne være til nytte når vi kom frem, forklarer Eriksdatter Gorsetbakk. 

– Vi hjalp brannvesen og sivilforsvar med transport av mannskap og utstyr inn og ut av innsatsområdet. Og vi ble sendt ut på rekognosering i forkant, for å finne gode traseer. Det var et fysisk krevende oppdrag, da det var ulendt og tungt å manøvrere kjøretøy i slikt terreng. Men veldig spennende og lærerikt, sier Hovstad.

Arnfinn Grambo (Stjørdal Røde Kors) 

– Selv om oppdraget ikke var helt vanlig, krevde det egentlig det samme som de fleste andre oppdrag vi har. God kommunikasjon, gode kartkunnskaper, sikker transport av mannskaper og utstyr ut i felt. Dette er ting vi er gode på, og det blir vi verdsatt for.  

– Ledelsen ved brannen var flinke til å tenke fremover og planlegge for det som kunne skje. Det var fokus på "worst case" i stedet for å tenke at det sikkert går bra, selv om det jo er det vi alle håper. Jeg tror det er en viktig suksessfaktor for at det gikk så bra som det gjorde.