Mann i hjelpekorps-uniform poserer smilende. Holder drone på skulderen. Vis bildetekst
OVERSIKT: Nils Kenneth Fordal leder den felles dronegruppa til Røde Kors i Trøndelag viser frem dronen som de allerede har brukt til å bistå i reelle søk og redningsoppdrag. I tiden fremover skal de trene mye, utvikle søksmetodikken og utdanne flere piloter. (Foto: Aleksander Båtnes / Røde Kors)

Vil bruke doner for å redde folk raskere

I februar hadde Røde Kors dronekompetanse i én lokalforening. Nå er frivillige klare for å søke fra lufta i 8 av landets 12 politidistrikter.

– Det er skikkelig kult! Jeg husker at jeg og flere frivillige snakka om det allerede tilbake i 2014, at dette var verktøy som vi burde bruke, sier Nils Kenneth Fordal engasjert. 

Nå leder han dronegruppa til Røde Kors i Trøndelag som hvert øyeblikk kan skilte med fem sertifiserte dronepiloter som kan tilføre fugleperspektiv når hjelpekorpset er ute på leteaksjoner. 

Totalt har Norges Røde Kors utdannet nesten 30 dronepiloter, godt fordelt ut over landet.

Erstatter ikke føtter på bakken

Selv om Fordal har stor tro på teknologien, understreker han at det viktigste hjelpekorpset har er kompetente mennesker som kommer seg raskt ut for å lete etter savnede.

– Droner vil selvfølgelig ikke erstatte frivillige fotmannskaper. Men på samme måte som vi bruker ATV og snøskuter for å komme raskt frem i terrenget, er droner et verktøy som for eksempel kan gi oss godt overblikk over større områder og mulighet til å søke raskere i krevende terreng.

Detaljfoto. Skulder av person i hjelpekorpsuniform. Holder stryringsenheten til en drone.
VERKTØY: Røde Kors ser stort potensiale, men understreker at droner er et støtteverktøy. De vil aldri kunne erstatte jobben frivillig mannskap gjør, men forhåpentligvis gjøre at hjelpende hender finner raskere frem til pasienter i vanskelig terreng. (Foto: Aleksander Båtnes / Røde Kors)

Etterspurt kompetanse

Fordal er ikke alene om å ha tro på droner til søk og redning. Bekreftelsen på det kommer hver gang politiet og hovedredningssentralen kaller ut frivillige på aksjon. 

– Vi har ikke vært operative så lenge, men vi har allerede blitt spurt om å delta med drone på flere aksjoner her i fylket. Det tar vi selvfølgelig som et godt tegn. At flere har tro på at dette verktøyet kan være nyttig. 

Neste steg er mengdetrening og å gjøre seg erfaringer i både reelle søk og øvelser.

– Frem til nå har vi prioritert å bli kjent med dronene og bli trygge piloter. I neste omgang må vi finne ut av hvordan dronene best mulig kan hjelpe søk- og redningsmannskapene våre på bakken, sier Fordal.

Mange er klare for take-off

– Engasjementet er stort, men vi skal tillate oss å skynde oss langsomt, sier Gaute Sars-Olsen som leder Røde Kors sin landsdekkende dronesatsing.

Han opplever stort engasjement for satsingen, både utenfor og innad i organisasjonen.

– Alle kursene vi har holdt har vært fulltegnet, og vi opplever stort engasjement i hele landet, så vi har godt håp om fulle kurs i 2023 også. 

– Det er viktig å presisere at vi fortsatt er i utviklingsfasen. Det viktigste vi skal gjøre fremover er å gjøre tester, få erfaring og utveksle ideer til hvordan donene kan hjelpe oss med å finne savnede enda litt raskere.

Stor drone i fokus. Holdes opp mot kamera av smilende mann.
ENGASJEMENT: Nils Kenneth Fordal er en av de første som tok kurs for å fly drone for Røde Kors, men han blir ikke den siste. Mange viser interesse. (Foto: Aleksander Båtnes / Røde Kors)

Samarbeid for god utvikling

Alt ligger til rette for god faglig utvikling. Sars-Olsen peker blant annet på Droneforum, som er organisert av Hovedredningssentralen – et forum for alle som bruker droner i redningstjenesten.

– Vi opplever det som et produktivt forum der vi finner felles løsninger, blant annet innen metodikk og operasjonelle prosedyrer. Det er meget nyttig for oss i Røde Kors å ha denne tette kontakten med de andre i redningsfamilien, spesielt Politiet, Norsk Folkehjelp og Kystvakten, avslutter Sars-Olsen.