Politikere sitter klare for debatt i et møterom med videolys og kamera rundt seg. Vis bildetekst
DEBATT: Daglig leder for Røde Kors i Trøndelag Tor André Weiseth ønsket velkommen til debatten som ble arrangert på Røde Kors-huset i Trondheim og direktesendt på Facebook.

Fem politiske grep som blir avgjørende for barn og unge

Før stortingsvalget inviterte Røde Kors lokale politikere til debatt om utfordringene til dagens barn og unge. Vi spurte: Hva må til for å hindre en generasjon av tapte muligheter?

Som rådgiver for Røde Kors med oppvekst og ungdom som arbeidsområde fikk jeg innlede og følge debatten.

Røde Kors er bekymret for at de sosiale forskjellene skal øke. Nye rapporter gir oss sterke indikatorer på at barn og unge som allerede hadde det vanskelig før pandemien, har fått det verre. Årsaken er kompleks og sammensatt, og disse utfordringene blir ikke borte med en vaksine. Situasjonen krever en stor samfunnsinnsats.

Mona Jentoftsen
KRONIKKFORFATTER: Mona Jentoftsen jobber som rådgiver i Røde Kors med fagfeltet barn og unge.

Det var tydelig at bekymringene berørte sterkt og at politikerne tar situasjonen på alvor. Det ble kommentert små og store tiltak for å redusere utenforskap. Mye handler naturlig nok om penger. Som blant annet barnetrygd, brillestøtte, gratis tannhelse, fritidskortet og gratis SFO. De politiske partiene hadde ulike meninger om hva som var viktigst for barn og unge de neste årene, men det var oppløftende å høre at det ikke bare ble snakket om individuelle tiltak, men at mange så det store bildet.

Dette er de fem politiske grepene Røde Kors mener vil bli avgjørende for at barn og unge får det bedre i årene som kommer:

  1. Barnetrygden må økes, og avkortning av sosialstønad fordi man får barnetrygd må hindres. Barnetrygden bør ikke regnes som inntekt, hele barnetrygden skal komme familier som mottar andre velferdsytelser fra kommunene til gode. Dette må være lik praksis i alle kommuner.
  2. Gi tilgang til gratis lavterskeltilbud både i hverdager og i skoleferien. Det må sikres økonomiske støtteordninger som både dekker oppstart og langvarig drift av lavterskel aktivitetstilbud i alle kommuner.
  3. Gi tilgang på flere helsesykepleiere i skolen og mer kunnskap om psykisk helse i skolens undervisning. Dette gjelder elever i alle klassetrinn, og man må sikre at kommunene har nok ressurser til dette.
  4. Tiltaket «rask psykisk helsehjelp» må styrkes. Senk terskelen for å få hjelp og vektlegge tidlig innsats og forebygging.
  5. Tverrfaglig samarbeid og medvirkning. God barndom og kvalifisering til voksenlivet skjer i samspill mellom offentlig sektor, frivillig sektor, næringsliv, barna selv og deres foresatte.

Politikerne må ta grep
Det er godt å høre at politikere ikke bare snakker om individuelle tiltak. For utfordringene vi står overfor handler ikke bare om det enkelte barnet og dets psykiske problemer.

Dette er utfordringer som handler om samfunnet som helhet og om det er veldig viktig at vi blant annet ser det i sammenheng med foreldres økonomi.

En årsak til at barn har det dårlig, er at foreldrene har dårlig råd. Har familien din dårligere råd har du økt risiko for mobbing. Sjansene er også større for at du får utfordringer i skolen eller har dårligere psykisk og fysisk helse. I tillegg kommer trangere og dårligere boforhold, hyppigere flytting og mindre vennekontakt.

I sum får disse barna færre muligheter enn andre med bedre råd. Etter pandemien kommer enda flere til å være fattige.

Skoletjenesten, helsesektoren, idrettslag, frivillighet og kommuner vil trenge ressurser for å ta igjen det tapte, og fortsette jobben med å forebygge og hindre utenforskap.

Da må politikerne ta grep, ikke bare i ord, men også i handling.