– Læreren sa jeg var rar og annerledes

– De visste at jeg likte å kjøre berg-og-dalbane, derfor overtalte de meg til å ake ned den bratte kjellerlemmen på en stol. Jeg slo meg hardt og begynte å grine. Deretter banket de meg opp på guttedoen. En holdt meg fast, mens den andre sparket. Jeg sa det til læreren min, men ble ikke trodd. Læreren sa at jeg var så rar, så annerledes.

Birk S. Kolmannskogs historie om det å bli mobbet, startet allerede i barnehagen. Det fortsatte videre med mobbing på 7 ulike barneskoler. 

– Lærere, rektorer og andre voksne trodde ikke på meg, forteller Birk.

Æ plages

Mathias Kristensens mobbehistorie begynte med stammingen. De andre barna gjorde narr av ham, og det var ikke alltid like lett å gjøre seg forstått. Mobbingen fulgte ham helt til han ikke orket mer og droppet ut av skolen. I et Facebook-innlegg har han gitt uttrykk for noen av sine opplevelser. Mathias skriver åpent om lese- og skrivevansker, ADHD, stammingen og hvordan han har mistet venner og familie på grunn av depresjon og rus. 

– Alle har jo sine problemer i livet. Men vi er alle mennesker, og vi kan lære oss å bry oss om hverandre. Barn og unge med ulike utfordringer blir mobbet og sett ned på. Hvorfor er det så vanskelig å hjelpe slike som oss? 

Mathias bruker i dag mest av tiden på å henge med venner i Trondheim sentrum, høre på musikk og skate. Flere av de som henger der har også blitt plaget, og Mathias betegner gjengen som en familie. Det han nå ønsker å gjøre med livet sitt er å hjelpe andre unge i lignende situasjoner Derfor har han også blitt frivillig i Fellesverket, Røde Kors’ aktivitetshus for ungdom. 

– Drømmen min er å få reise rundt på skoler og fortelle historien min. På den måten kan jeg inspirere andre unge som opplever utfordringer til å aldri gi opp, sier han.

Fish-face

Det var ikke før i 8. klasse at Birk følte seg sett. Dokumentarfilmen «Bully», som omhandler en 11-åring som tok sitt eget liv på grunn av mobbing, ble vist på skolen. Den inspirerte Birk til å fortelle sin egen historie foran hele klassen. 

– De visste at jeg likte å kjøre berg-og-dalbane, derfor overtalte de meg til å ake ned den bratte kjellerlemmen på en stol. Jeg slo meg hardt og begynte å grine. Deretter banket de meg opp på guttedoen. En holdt meg fast, mens den andre sparket. Jeg sa det til læreren min, men ble ikke trodd. Læreren sa at jeg var så rar, så annerledes

– 11-åringen i filmen har misdannelser i ansiktet, og blir derfor kalt «Fish-face», forteller Birk. 

Under visningen av filmen blir Birk også kalt Fish-face av en av de andre elevene på skolen. Birk tenkte at den eleven nok ikke hadde fått så mye ut av filmen. Det var da han bestemte seg for å fortelle historien sin. En annen elev som satt ved siden av Birk, spurte etterpå: 

– Hei, Birk. Har du lyst tel å bli med å se en film? 

Siden har de to og en annen kompis vært bestevenner. 

– Bestekompisene mine er grunnen til at jeg fortsatt eksisterer. Jeg var på det mørkeste i livet mitt. Det som hjalp var at de to inkluderte meg. Du trenger ikke å bli bestevenn med alle, men se etter han som unngår øyekontakt. Det kan være med på å gi vedkommende en god dag, oppfordrer Birk.