Språk, latter og integrering
Annenhver onsdag møtes Røde Kors-frivillige og nybosatte flyktninger i Melhus til spillkveld for å praktisere norsk gjennom å flire, snakke og spille spill.
– "Burde" er et hjelpeverb, sier Dawit fra Eritrea overbevisende.
– Ikke spør meg, men det er det sikkert, sier Linda fra Melhus og flirer.
– Er det en norsklærer her?!
Vi er på norsktrening og spillkveld med frivillige fra Melhus Røde Kors og deltakere i kommunens introduksjonskurs for nybosatte flyktninger. De møtes på Kroa i Melhus annenhver onsdag for å praktiskere norsk gjennom å flire, snakke og spille spill sammen. Noen kvelder er det så mange som 25 deltakere fra hele verden som møter opp, og latteren sitter alltid løst.
Noen ganger blir de frivillige stilt til veggs med spørsmål om grammatikk, ord og norsk geografi. Da er google løsningen.
Google og humor
– Vaskebjørn, hva er det? spør Fnan, også han fra Eritrea. Linda holder hendene opp som labber med klør og lager brumlelyder. Fnan ser på de andre rundt bordet. De spiller et ordspill hvor man trekker en kategori og en bokstav. Fnan trakk kategorien dyr og bokstaven V.
– Eh...Bjørn? Fnan er lettere forvirret over akkurat hva det er denne bjørnen vasker.
– Ja, en vaskebjørn er som en liten bjørn. Med sorte merker rundt øynene. Har vi noen med mobil som kan Google vaskebjørn? følger Linda opp snartenkt.
Google er et nyttig verktøy når man spiller Scrabble, trenger et kart over Norge eller skal forklare ord med ordleker. Men like viktig er det med humor. Linda understreker at hennes humor til tider kan være utfordrende for andre å forstå, men akkurat her er ikke det en utfordring.
– Det er alltid mye fliring på disse kveldene. Mange kommer med mye humor og store smil, sier hun.
Spill som samtalestarter
– Jeg flyttet til Melhus og tenkte at jeg måtte jo gjøre nytte av meg selv. Jeg hadde tid og har ikke barn, så det var lett å spørre om Røde Kors hadde nytet av meg. Og det hadde de, sier Linda, som begynte som frivillig oktober 2016.
En av grunnene til at Melhus Røde Kors bruker spillkvelder som uformelle norsktreninger er at spillene blir nøytrale og naturlige samtalestartere, med ord som ofte kan relateres til hverdagen.
– For noen kan det være vanskelig å starte en samtale. Med spill får de litt drahjelp, samtidig som de ofte må forklare og forstå nye ord. Det er en fin blanding av ordforståelse, prat og forming av setninger, forteller Linda. Det er Samuel fra Eritrea enig i. Han kom til Norge i 2014, og bruker spillkveldene til blant annet å lære seg den trønderske dialekten.
– På skolen lærer vi bokmål, så det er ikke alltid lett å følge samtaler på trøndersk. Men vi må også huske at vi spiller for å prate, og ikke bli for opphengt i å konkurrere i spillene, sier han. Samuel arbeidet som snekker i Eritrea, og har blant annet hatt arbeidspraksis for et snekkerfirma i Melhus.
– Å jobbe gir også god samtaletrening, og jeg har lyst til å begynne å jobbe som snekker. Men først må jeg fullføre videregående, og lære meg mer norsk.