Verden har enorme utfordringer i 2023

– Dette året vil bli preget av store humanitære utfordringer. Verdensøkonomien ble hardt rammet under pandemien, samtidig som krig og klimakrisen fortsetter å skape store humanitære behov. Fattigdom øker, og stadig flere mennesker trenger hjelp fra humanitære organisasjoner. Dette er ingen oppløftende utvikling, sier Anne Bergh, generalsekretær i Røde Kors i Norge.   

I 2023 vil 339 millioner mennesker – tilsvarende hele USAs befolkning – ha behov for humanitær hjelp, en økning på 25 prosent fra fjoråret. Hjelpekostnadene vil øke kraftig, både fordi flere trenger hjelp og på grunn av prisstigning. FN ber om 500 milliarder kroner i 2023, hele 100 milliarder mer enn i 2022. Den internasjonale Røde Kors-komiteen anslår et hjelpebehov på 30 milliarder kroner til livreddende helsehjelp i krigsområder, en økning på fem milliarder kroner fra fjoråret.  

Det globale målet om utrydding av fattigdom innen 2030 er ikke lenger oppnåelig, og antall fattige øker med titalls millioner hvert år. Hver tolvte person i verden – 685 millioner mennesker – lever nå i ekstrem fattigdom. Matmangelen i verden er forsterket av Russlands krigføring i Ukraina, med økte matpriser, redusert tilgang på korn og økte kostnader på energi og gjødsel. 345 millioner mennesker vet ikke når de får neste måltid, og hungersnød truer i 49 land, blant annet som følge av den ekstreme tørken på Afrikas horn.   

– Krig og økonomiske nedgangstider skaper enorme utfordringer for helse og levekår flere steder i verden. Gjeldstyngede land har blitt nødt til å redusere i helsetjenester. Når prisen går opp, betyr det at stadig flere mennesker har for lite og for dårlig mat, og det blir mindre igjen til medisiner og legehjelp, sier Bergh.  

Røde Kors-bevegelsen er tett på verdens humanitære behov gjennom arbeidet som gjøres av 192 nasjonalforeninger og 15 millioner frivillige. I Aleppo i Syria forteller legen på Røde Kors´ barnesykehus at antallet underernærte barn har økt drastisk de siste årene. Etter mer enn et tiår med krig, er nå fattigdom hverdagen for de fleste syrere. For fire år siden behandlet sykehuset fem pasienter daglig. Nå forteller de om en stor pågang med opptil 50 pasienter på én dag. Også i Afghanistan kjemper befolkningen daglig en kamp for å overleve. Hele 28,8 millioner mennesker, eller to tredjedeler av befolkningen vil trenger humanitær hjelp i 2023. Dette er en økning på fire millioner mennesker siden 2022 og 10 millioner siden 2018.  

– Fram til pandemien hadde verdens oppnåelse av utviklingsmål gått fremover i flere tiår, både innen fattigdomsbekjempelse og bedre helse, men pilen har dessverre snudd. Samtidig er det lyspunkter: Det er en sterk og internasjonal innsats for krigens ofre i Ukraina, også her hjemme blir flyktningene mottatt med enorm raushet. Utvikling og distribusjon av pandemivaksinen har skjedd raskere og mer effektivt enn noen gang før i historien. Og i møte med klimakrisen har verdens ledere blitt enige om en finansieringsordning for tap og skade som skal hjelpe de landene som opplever de verste klimautfordringene. Alt dette er eksempler på at vi mennesker er i stand til å løse utfordringer når vi bestemmer oss for det. Det må vi ta med oss videre i møte med utfordringene vi står foran, sier Bergh.

For pressehenvendelser, kontakt:
Røde Kors pressevakt +47 94 87 29 99 (ikke SMS) eller pressevakt@redcross.no

Les mer om noen av de største utfordringene verden står overfor i 2023 her

• Krigen i Ukraina 
  Uavhengig av hvordan krigen i Ukraina utvikler seg i 2023, er de humanitære behovene og skadene allerede enorme. Selv om kamphandlingene skulle ta slutt i morgen, vil det ta mange år å reparere det som er ødelagt. Mens krigen raser og rakett- og droneangrepene fortsetter, vil hjelpearbeidet fortsatt være svært krevende i store deler av landet. De humanitære behovene i de østligste delene av landet, der intense kamphandlinger pågår, er svært prekære og dette vil trolig fortsette i 2023. 
• Globale konsekvenser av Ukraina-krigen
  Krigen i Ukraina har gjort det langt mer krevende å hente inn igjen det globale økonomiske tilbakeslaget etter pandemien. I 2023 forventes det at verdensøkonomien fortsatt vil være svak som følge av krigen i Ukraina, med svekkede forsyningslinjer og høye mat- og energikostnader, som igjen bidrar til høy inflasjon
• Klimahelsekrisen
  Det er i hovedsak mennesker som har bidratt minst til den globale oppvarmingen som er mest utsatt. Av de 15 landene som er mest utsatt for klimakatastrofer hadde 12 av disse internasjonale humanitære operasjoner. Klimaendringene truer de siste femti årenes framgang i utvikling, helse og fattigdomsreduksjon og bidrar til ytterligere å utvide ulikheter mellom og innenfor befolkningsgrupper. Den globale oppvarmingen setter også ambisjonen om universell helsedekning i spill. Det skjer gjennom at allerede eksisterende sykdomsbyrder blir forsterket og at tilgang til helsetjenester blir enda dårligere. Over 930 millioner mennesker bruker minst 10 prosent av husholdningsbudsjettet for å betale for helsetjenester.
• Global helseutfordringer forsterkes
  Verdens helsesituasjon bedrer seg ikke. I tillegg til COVID-19, som nå har ført til at mer enn seks millioner mennesker så langt har mistet livet, så var det i 2022 apekopp- og kolerautbrudd samt økning i tilfeller med ebola. Disse sykdommene synliggjør de store skjevhetene i verden når det gjelder helsetilgang. Bare 2,3 prosent av de 13 milliarder koronavaksinene som var tilgjengelige globalt, ble satt i de mest sårbare og konfliktfylte landene.