Klasevåpen kan ta liv i Ukraina i flere generasjoner
Røde Kors advarer mot at bruk av klasevåpen vil forlenge krigens lidelser og ramme generasjoner lenge etter at kamphandlingene er over.
Nye rapporter om de dødelige konsekvensene som følge av bruk av klasevåpen i Ukraina gir et alvorlig bakteppe når statspartene til klasevåpenkonvensjonen er samlet i FN i Genève denne uken.
Møtet er det viktigste i konvensjonens liv, både fordi vi igjen ser at våpnene blir brukt, og fordi en statspart har tatt steg for å trekke seg fra konvensjonen.
Risiko for sivile tap uakseptabel høy
Ifølge den internasjonale paraplyorganisasjonen Cluster Munition Coalition har over 1.000 mennesker blitt drept eller skadet i Ukraina på grunn av klasevåpen siden Russland invaderte landet i 2022. Av disse var 47% mindreårige.
– Klasevåpen rammer store områder og gjør risikoen for at sivile rammes uakseptabelt høy, spesielt når de brukes i tett befolkede områder, der mange konflikter utkjempes i dag, sier generalsekretær Anne Bergh i Røde Kors.
Avhengig av type klaseammunisjon vil mellom 5 og 40 prosent ligge igjen og utgjøre en trussel i mange år. Når vi vet at det kan spres flere hundre tusen slike klasebomber i løpet av få timer, får vi et bilde av den reelle trusselen vi står overfor.
– Det er foruroligende å se de store lidelsene forårsaket av klaseammunisjon i krigen i Ukraina, og enda verre er det når vi vet at denne bruken vil føre til store lidelser for befolkningen i Ukraina i flere tiår etter at konflikten tar slutt, sier Bergh.
Må unngå at flere følger Litauen
I sommer ble det kjent at parlamentet i Litauen har stemt for å trekke landet ut av konvensjonen. Aldri før har en statspart til en våpenkonvensjon trukket seg fra avtalen.
– Norge har tatt tydelig til orde for at Litauen burde omgjøre sin beslutning, men Norge må være enda tydeligere og snakke enda høyere om konvensjonens betydning i møte med våre NATO-allierte for å unngå at andre følger Litauens dårlige eksempel i troen på at det vil gi dem en kortvarig militær og sikkerhetspolitisk fordel, sier Bergh.
– Verdens stater har brukt veldig mange år på å bygge et forsvarsverk i folkeretten for å beskytte egen sivilbefolkning mot krigens verste brutalitet. Å hegne om dette regelverket er derfor ikke bare i interessen til de fremtidige ofrene, men også i Norges og NATOs egne sikkerhetspolitiske interesse, sier generalsekretæren.