Røde Kors om Koronakommisjonens rapport: – Alt ble ikke bra. Det trengs raske og langsiktige tiltak for barn og unge

Pandemien har rammet barn og unge hardt. Rapporten som i dag kom fra Koronakommisjonen, slår fast at myndighetene ikke klarte å skjerme barn og unge i tråd med egne mål.

– Vi er bekymret for konsekvensene dette har på både kort og lang sikt for barn og unge. Pandemien rammet svært skjevt. Nå må vi sammen gjøre alt for å rette opp dette, og vi forventer at Stortinget og Regjeringen følger opp med effektive og omfattende tiltak, sier Øistein Mjærum, leder av kommunikasjon- og samfunnsavdelingen i Røde Kors.

Kommisjonen sier de ser urovekkende tegn og tendenser når det gjelder psykiske lidelser hos barn og unge.  

– Dette er noe vi nå også ser i våre egne frivillige aktiviteter. Alt ble ikke bra og det er fortsatt et behov for raske, sterke og langsiktige tiltak for denne gruppen, sier Mjærum.

Koronagenerasjonen trenger langvarige løft 

– Vi har fått en koronagenerasjon av barn, unge og studenter. Vi etterlyser fortsatt en skikkelig økonomisk krisepakke rettet mot barn og unge. En prioritet nå må være å løfte barn ut av fattigdom gjennom å øke barnetrygden, skape møteplasser og å sikre at det er nok helsesykepleiere og tilgengelig psykisk helsehjelp. Tiltakene må være langsiktige og ikke falle bort når det ikke lenger deles ut krisepakker, sier Mjærum.

Røde Kors er bekymret over tunge henvendelser om selvmordstanker og angst i vårt samtaletilbud for barn og unge. Lavterskeltilbud må bygges opp blant annet ved å styrke det kommunale tilbudet «rask psykisk helsehjelp» og selvmordsforebyggende VIVAT-kurs må gjøres gratis og tilgjengelig for kommuner, skoler og frivillige organisasjoner. 

Frivillig helseberedskap må også styrkes 

Kommisjonen anbefaler at samarbeidet mellom sykehusene og frivillige organisasjoner blir bevart og videreutviklet og at alle kommuner inngår samarbeidsavtaler om frivillig beredskap.  

– Det synes vi er klokt. Men da må også Regjering og Storting følge opp med konkrete midler for dette. Vi mener blant annet at det bør etableres en egen pott til frivillig helseberedskap. Det offentlig kan ikke bare skryte av den frivillige beredskapen og den innsatsen som har blitt lagt ned under pandemien. Nå må de også følge opp med konkrete bevilginger til frivillig helseberedskapen gjennom en egen ordning i Helse- og omsorgsdepartementet, sier Mjærum.

Kommisjonen mener det er viktig å bruke kapasiteten som frivillige organisasjoner som for eksempel Røde Kors, Norsk Folkehjelp og Norske kvinners sanitetsforening utgjør i et beredskapsperspektiv. 

– Skal vi klare dette må det også følge penger med. Derfor er det viktig å ikke bare styrke den offentlige beredskapen gjennom forsvar, politi og sivilforsvaret, slik regjeringen har foreslått. Dette må Stortinget og Regjeringen rette opp, sier Mjærum.   

For pressehenvendelser, kontakt:
Røde Kors pressevakt +47 94 87 29 99 (ikke SMS) eller pressevakt@redcross.no