Atomvåpenforbud uten Norge
På FNs 75-årsdag, ble det endelig bekreftet at atomvåpen blir forbudet under folkeretten. Dessverre skjer dette uten Norges støtte.
Honduras ratifiserte lørdag kveld FNs atomvåpenforbud. Dermed har i alt 50 land har sluttet seg til avtalen som forbyr atomvåpen, som nå vil tre i kraft om 90 dager. Nå må også Norge komme på banen, krever Røde Kors.
Norge på feil side av historien
- Atomvåpen er en trussel mot oss alle. Nå som forbudet vil tre i kraft, renner tiden ut for Norge til å være på riktig side av historien, sier Bernt G. Apeland, som er generalsekretær for Røde Kors i Norge.
Til tross for forbudet nå blir en del av folkeretten, har ikke Norge så langt ønsket å slutte seg til avtalen. Det har heller ikke noen av de landene som i dag er i besittelse av atomvåpen.
- Enkelte har hevdet at en norsk tilslutning til FN-forbudet mot atomvåpen strider mot Norges forpliktelser overfor Nato. Det mener vi er feil. Det er et betydelig politisk og humanitært handlingsrom i Nato. For eksempel har Norge sagt nei til utplassering av atomvåpen på norsk jord. Norge har også vært pådriver for forbud mot landminer og klaseammunisjon. Vi må ikke konstruere forpliktelser som unnskyldning for handlingsunnlatelse. Skal Norge fortsatt være troverdig forkjemper for nedrustning, må også vi ratifisere avtalen. Dette handler om politisk vilje, sier Apeland.
Norge på feil side av historien
- Nå som forbudet vil tre i kraft, renner tiden ut for Norge til å være på riktig side av historien, sier Bernt G. Apeland, som er generalsekretær for Røde Kors i Norge.
Til tross for forbudet nå blir en del av folkeretten, har ikke Norge så langt ønsket å slutte seg til avtalen. Det har heller ikke noen av de landene som i dag er i besittelse av atomvåpen.
- Enkelte har hevdet at en norsk tilslutning til FN-forbudet mot atomvåpen strider mot Norges forpliktelser overfor Nato. Det mener vi er feil. Det er et betydelig politisk og humanitært handlingsrom i Nato. For eksempel har Norge sagt nei til utplassering av atomvåpen på norsk jord. Norge har også vært pådriver for forbud mot landminer og klaseammunisjon. Vi må ikke konstruere forpliktelser som unnskyldning for handlingsunnlatelse. Skal Norge fortsatt være troverdig forkjemper for nedrustning, må også vi ratifisere avtalen. Dette handler om politisk vilje, sier Apeland.
En historisk dag
- Røde Kors-bevegelsen har engasjert seg i arbeidet for å forby bruk av atomvåpen siden våre delegater var vitne til lidelsene i Hiroshima i august 1945. 75 år senere ble det endelig et forbud mot atomvåpen, det mest fryktinngytende og inhumane våpenet noensinne laget. Det er et historisk øyeblikk, sier Apeland.
Avtalen som ble framforhandlet og vedtatt av et stort flertall av verdens stater i 2017, ville først tre i kraft når 50 stater har ratifisert avtalen. Med dagens tilslutninger, blir forbudet endelig en del av folkeretten.
- Sammen med stater og sivilsamfunnet har Røde Kors-bevegelsen jobbet utrettelig for at avtalen skulle tre i kraft. Endelig har vi nådd målet, og det gir håp for at vi er nærmere starten på en reell og endelig nedrustning, sier Apeland.
Økende risiko
Det er nå høyere risiko for at atomvåpen igjen skal bli brukt, enn noen gang siden den kalde krigen. Fortsatt eksisterer det 13,000 atomvåpen i verden, hvorav flere tusen er klare til å skytes ut på et øyeblikks varsel. I tillegg er ikke de samme sikkerhetsmekanismene mellom atomvåpenstater til stede som under den kalde krigen.
- Det er ikke akseptabelt. Historien om atomvåpen er full av nestenulykker og konflikter mellom atomvåpenland som kunne gått galt. Flaks er ikke en god sikkerhetspolitikk, og Norge kan som NATO-land være avgjørende i å spille en rolle i å redusere viktigheten av atomvåpen i alliansen og dermed verden, avslutter Apeland.
For pressehenvendelser, kontakt:
Røde Kors pressevakt +47 94 87 29 99