Beirut: Familier sliter fortsatt ett år etter eksplosjonen
Ett år etter eksplosjonen som la store deler av Beirut i grus, er situasjonen for mange familier verre enn noen sinne. Det mangler medisiner og utstyr, og mange har ikke råd til å oppsøke hjelp.
Minst 300.000 mennesker ble rammet da store deler av Libanons hovedstad ble ødelagt da flere hundre tonn kunstgjødsel eksploderte på havnen 4. august 2020. Mer enn 200 mennesker ble drept og 6.500 såret i den voldsomme eksplosjonen.
– Det kombinerte presset fra den sosiale, politiske og økonomiske krisen, havneeksplosjonen og gjentatte covid-relaterte nedstengninger fortsetter å tære på familier som allerede hadde det tøft. Både libanesere og flyktninger sliter med å kjøpe mat, betale husleie og få tilgang til helsehjelp, sier Carl Morten Ødegaard, som er fungerende regionalrepresentant for Norges Røde Kors i Midtøsten og som var i Beirut da eksplosjonen skjedde.
Krisen i Libanon er kompleks og mangesidig. Etter eksplosjonen gikk regjeringen av. Siden har flere forsøk på å stable på plass en ny regjering feilet. Landet slet allerede økonomisk, med inflasjonen på over 1.300 prosent de siste 18 månedene. Ødegaard forteller at det bor et økende antall mennesker på gatene, som sover ute, leter etter mat og fornødenheter i søppelkasser, og flere som ber om penger.
– Som alltid er det de fattigste som rammes hardest. Mat og medisiner er nå så dyrt at mange ikke har råd. Mange opplever kun å ha strøm noen få timer i døgnet eller ikke strøm i det hele tatt, og det mangler drivstoff til biler og generatorer. Samtidig har stadig flere familier falt under fattigdomsgrensen. Over halvparten av alle libanesere lever nå i fattigdom, sier han.
Også helsevesenet er hardt rammet av krisen, og er mye verre stilt nå enn før eksplosjonen. De mangler strøm, medisiner og kvalifisert helsepersonell. Nødvendige medisiner må rasjoneres eller mangler helt, inkludert for kroniske sykdommer som diabetes og hjerte- og karsykdommer. Corona legger ytterligere press på helsevesenet, Delta-varianten har allerede medført en betydelig økning i antall smittede.
– Det har vært utfordrende å sikre et godt helsetilbud i tiden etter eksplosjonen. Vi klarer foreløpig å opprettholde ambulanse- og primærhelsetilbudet, men ressursene strekkes stadig lenger. Libanon Røde Kors har mistet 40 prosent av finansieringen sin på grunn av den økonomiske krisen. I året som har gått, har de med støtte fra Røde Kors i Norge, sikret helsehjelp, psykososial støtte, rent vann, mat, hygieneartikler og kontantstøtte til mange av familiene som mistet alt. Men for å opprettholde tilbudet, er vi avhengige av at folk fortsetter å engasjere seg og gi hjelp, sier Ødegård.
FAKTA RØDE KORS I LIBANON:
Libanesiske Røde Kors er den største nasjonale humanitære organisasjonen i Libanon og leverer tjenester til mer enn en halv million mennesker årlig. Røde Kors er anerkjent som den viktigste leverandøren av primærhelsetjenester i landet, med en ambulansetjeneste som betjener mer enn 245.000 mennesker i året, drevet gratis av frivillige.
Libanesiske Røde Kors var avgjørende i responsen etter havneeksplosjonen i Beirut, hvor de etablerte en beredskapssentral sammen med den libanesiske hæren, og er engasjert i covid-responsen.
Røde Kors i Norge har i mange år blant annet støttet ambulansetjenesten til Libanon Røde Kors, som er den største ambulansetjenesten i landet.
De også støtter fem mobile medisinske enheter som tilbyr primærhelsetjenester for sårbare libanesiske borgere og syriske flyktninger, samt et akuttmedisinsk senter Bekaa-dalen.