Helsearbeidere angripes daglig

Angrep mot sykehus, helsearbeidere, ambulanser og pasienter forekommer i stor grad til tross for at det er forbudt i henhold til internasjonal humanitær rett. Nå ber Røde Kors og Norge andre FN-land om å ta større ansvar.  

– Under væpnet konflikt har partene forpliktet seg til å tilby helsehjelp til syke og sårede, uansett hvilken side av konflikten de tilhører. Helsepersonell, sykehus, ambulanser og pasienter har rett til beskyttelse og skal aldri bli angrepet, sier generalsekretær i Røde Kors, Bernt G. Apeland. 

I 2016 vedtok FNs sikkerhetsråd sin første resolusjon om beskyttelse av helsetjenester i konflikt. Likevel har nesten ingen stater rapportert på hva de har gjort for å innføre slike tiltak, og helsetjenester er stadig under angrep.  

– Verden har blitt enige om hvilke regler som gjelder, og nå er det på høy tid å intensivere tiltak som sikrer etterlevelsen, sier Apeland. 

To angrep hver dag 

Mellom 2016 og 2020 registrerte Den internasjonale Røde Kors-komitéen (ICRC) 3.780 angrep. Det tilsvarer to angrep hver dag. Angrep på helsearbeidere og sårede og syke inkluderer drap, voldtekt, fysisk mishandling, plyndring, hindring av helsetjenester og ødeleggelse av medisinske fasiliteter og ambulanser.   

– Samtidig vet vi at det er store utfordringen med å samle inn slike data i konfliktsoner: Derfor regner vi med at det er store mørketall. Det vi vet er at det ikke gjøres nok for å beskytte helsepersonell og medisinske fasiliteter, sier Apeland.  

I begynnelsen av mai kom FNs Generalsekretær Antonio Guterres med sin årlige rapport om beskyttelse av sivile. I år trekker han frem angrep mot helsetjenester som en av de viktigste utfordringene vi står overfor.  

Norge pådriver 

– Derfor er vi svært glade for at Norge nå bruker sin posisjon i Sikkerhetsrådet til å fremme beskyttelse av helsetjenester som et av de viktigste områdene vi bør styrke i dagens konfliktsituasjoner, sier Apeland. 

Selv midt i den globale pandemien vi nå står i, ser vi at utsatte befolkninger hindres tilgang til helsetjenester. Obstruksjon av helsehjelp eller i noen tilfeller kriminalisering av helsetjenester og manglende respekt for internasjonal humanitær rett er noen av årsakene.  

– Vi ser at det som virker aller best er konkrete tiltak på nasjonalt nivå. Å styrke nasjonal lovgivning, utbedre sikkerheten ved helsefasiliteter, og systematisk holdningsarbeid opp mot befolkningen og partene på begge sider av en konflikt er noen slike tiltak, sier Apeland.  

Viktig å nå alle   

Generalsekretæren mener at Røde Kors kan spille en viktig rolle for å sikre helsetilbud på tvers av frontlinjer. I land som Syria, Jemen og Afghanistan, bidrar Røde Kors til at alle de stridende parter sikres helsetilbud. 

– Som nøytral, upartisk og uavhengig organisasjon, kan Røde Kors levere helsetjenester i områder andre ikke har tilgang til. Ikke minst er det viktig å sikre at alle parter faktisk har tilgang til helsetjenester. Et eksempel er vårt nyeste prosjekt i Bakwa, hvor befolkningen i Talibakontrollerte områder i Afghanistan for første gang får tilbud om vi avansert helsehjelp, sier Apeland.